Statlige inntekter i milliardklassen og økt sysselsetting tilsvarende 1700 årsverk. Det er noe av det Norge kan oppnå om 350-kronersgrensen fjernes, viser en ny rapport fra Menon Economics.

350-kronersgrensen blir en av de store sakene i årets budsjettforhandlinger mellom regjeringen og Kristelig Folkeparti. En rapport utarbeidet av Menon Economics viser at fjerning av 350-kronersgrensen kan gi budsjettforhandlerne nær en milliard kroner i 2019 alene. Dette er penger som kan fordeles på velferd. I tillegg vil fjerning av grensen skape flere norske arbeidsplasser.

se pressemelding fra Grensehandelsalliansen her.

Det beste miljøtiltaket som finnes er at mat som er produsert blir spist av mennesker. I følge FN så produseres det mat til 12 milliarder mennesker, 1/3 av all mat som produseres når ikke menneskemunn – likevel sulter 1 milliard. I rike Norge er det heller ikke alle som har det like bra. Godt at så mye av maten vi ellers hadde kastet kan brukes av de som trenger det.

Les og last ned Matsentralenes nyhetsbrev her.

Handelens Miljøfond gir 2,5 millioner til utvikling og drift av Ryddeportalen til Hold Norge Rent. Denne brukes av frivillige som rydder norskekysten.

Gaven markerer oppstarten av Handelens Miljøfond, som blant annet har til formål å redusere plastforsøplingen. Det er Hold Norge Rent som mottar gaven, i forbindelse med at startskuddet for Handelens Miljøfond går 15. august. Hensikten med gaven er både å takke de frivillige og styrke Ryddeportalen til Hold Norge Rent.

– Dette er gode nyheter for alle frivillige som rydder langs kysten. Nå får vi muligheten til å utvikle denne delen av virksomheten vår og koordinere arbeidet mer effektivt, sier Lise Keilty Gulbransen, daglig leder i Hold Norge Rent.

– De frivillige gjør en formidabel innsats med å rydde kysten vår. Vi markerer oppstarten av Handelens Miljøfond gjennom denne gaven. Vi ser frem til å utlyse midler til andre gode miljøtiltak. De første utlysningene skjer i løpet av høsten sier Peter Sundt, styreleder i Handelens Miljøfond.

En fremtid uten plastproblemer

Handelens Miljøfond har som ambisjon å være Norges viktigste private bidragsyter for å løse problemer og utnytte muligheter knyttet til bruk av plast. Det er ventet at Handelens Miljøfond vil få inn 300-400 millioner kroner per år.

Formålene til Handelens Miljøfond er å redusere plastposebruk, redusere plastforsøpling og øke ressursutnyttelsen av plast, dvs. de samme formål som er nedfelt i et eget EU-direktiv om plastbæreposer. Handelens Miljøfond og Klima- og miljødepartementet har etablert en felles forståelse om hvordan næringslivet kan bidra til å oppfylle kravene fra EU.

– Handelens Miljøfond er glad for den tilliten Klima- og Miljødepartementet viser ved å la næringslivet selv etablere et fond som samler inn penger til miljøtiltak. Dette er en kostnadseffektiv løsning, der miljøet er den store vinneren, sier Sundt.

Handelen står samlet

Medlemmene i Handelens Miljøfond er store og små aktører innen dagligvare- og faghandel. Medlemmene står for omkring 90 prosent av plastposesalget i Norge. Butikker og kjeder betaler en kontingent til Handelens Miljøfond basert på antall plastbæreposer.

– Vi er glade for at så mange handelsbedrifter allerede er med og bidrar, men vårt klare mål er 100% oppslutning. Vårt mål er at fondet skal bli en betydelig kraft mot plastforsøpling både i Norge og internasjonalt, sier Sundt

Fra 15. august er Handelens Miljøfond i gang, det er gode nyheter for miljøet. Handelsnæringen har samarbeidet i lengre tid for å få etablert fondet. Representanter for omtrent 80 prosent av plastposene som omsettes i Norge, er allerede medlemmer.
Midlene er øremerket tiltak som skal redusere plastforsøplingen, øke plastgjenvinningen og redusere bruken av plastbæreposer. Kundene som handler vil gjennom posene de kjøper, bidra til at prosjektene som Handelens Miljøfond støtter, kan gjennomføres.
I Norge bruker vi mange plastposer, men så mye som 80 prosent av posene brukes minst to ganger, først og fremst som avfallsposer. EU ser på plastbæreposer som et miljøproblem, og har derfor regulert dette gjennom et eget direktiv, der man fra 1. januar 2019 er pålagt å ta betalt for plastbæreposene. I Norge har handelen og myndighetene kommet frem til en felles forståelse, der handelen selv tar ansvar for å redusere de negative konsekvensene av bruk av plastbæreposer. Næringslivet, herunder Dagligvarehandelens Miljøforum, Virke og NHO Service og Handel, har etablert Handelens Miljøfond for å sikre at midlene som samles inn, øremerkes til å redusere miljøutfordringene knyttet til plast. De første tildelingene vil komme i løpet av høst 2018. Se pressemelding http://handelensmiljofond.no/no

Nøkkeltall – rapportert til Miljødirektoratet april 2018. Fra og med 2017 rapporterer Grønt Punkt ikke lenger på nasjonalt grunnlag, men kun på de emballasjemengder medlemmene bringer til det norske markedet. Dette utgjør omlag 85% av de totale mengdene. Resultat fra 2017 og foregående år kan derfor ikke sammenliknes. Endringen gjelder ikke drikkevareemballasje.

Materialgjenvinning er andelen som materialgjenvinnes. Energiutnyttingen er den andel som iht. godkjent rapportering godskrives som energiutnyttet. Summen av dette blir rapportert gjenvinning.

Nøkkeltallene finnes her.

Østfoldforskning publiserte nylig en artikkel i Aftenposten hvor de drøfter biologisk nedbrytbar plast og dens rolle i vårt samfunn: «Vi har problemer med å se verdien av nedbrytbar plast i et bærekraftig samfunn». Hvorfor er det slik?

Bioplast’ er en betegnelse som i dag skaper forvirring. Seniorforsker ved Østfoldforskning, Cecilia Askham, ønsker at denne betegnelsen nyanseres i større grad ved at man bruker ‘bioplast’ der det er snakk om plast laget av fornybart materiale, og ‘biologisk nedbrytbar plast’ der det er snakk om at plasten skal være nedbrytbar. Dette vil gjøre det enklere å synliggjøre problemene knyttet til den biologisk nedbrytbare plasten.

Artikkelen finnes her.

Emballasjeforeningen inviterer til julefrokostseminar i Karenslyst Alle 9A på Skøyen fredag 15. desember. Der får du møte noen av dem som får sirkulærøkonomien til å gå rundt.

Julefrokost serveres fra 08:15. Foredragene starter 08:30 og varer til 10:00. Arrangementet finner sted i Emballasjeforeningens lokaler i Karenslyst Alle 9A, Skøyen, Oslo

Meld deg på her.

I disse dager ruller Grønt Punkt Norge ut en nye medlemskampanje i mediene.
De har fått 12 næringslivstopper til å fronte Grønt Punkt Norge og både visuelt og i intervju forklare hvorfor det er viktig for dem å ta sitt ansvar for emballasjen gjennom oss. Her kan alle filmene ses.
Neste nummer av Kapital har et eget bærekraft-fokus. Her har Grønt Punkt Norge en content artikkel på fire sider i en «bak kamera» form. Næringslivstoppene forteller hvorfor de deltar på filmen, samtidig som vi får redegjort for produsentansvaret og hva medlemmer hos Grønt Punkt Norge får. Litt artig er at hele bærekraftdelen har grønne punktum. På helside etter forklarer Kapital at dette er gjort for å støtte Grønt Punkt Norges arbeid med bærekraft.
Forøvrig kommer filmene og annonser flere ganger i Hegnar media, i A-Magasinet, Ledernytt og også digitalt på plasser hvor Grønt Punkt Norge kjøper bedriftsledere som egen målgruppe.
Erfaringer fra testkjøring så langt er at kampanjen får en meget god stoppeffekt idet vi har brukt virkelige næringslivstopper tydeliggjort med navn og titler. Seere lurer på om det er skuespillere eller ikke.

Avgiften på bæreposene skal nå gå uavkortet til miljøtiltak, og ikke til staten.

Regjeringen og næringslivsorganisasjonene Dagligvarehandelens Miljøforum, NHO Handel og Virke er nå enige om at norsk næringsliv kan oppfylle EUs «posedirektiv» gjennom Handelens Miljøfond, i stedet for at det innføres en statlig avgift på bæreposene. I praksis betyr dette at handelen selv tar ansvar for å rydde opp, idet det legges på 50 øre per plastpose som uavkortet vil gå til miljøtiltak, herunder tiltak som bidrar til å redusere plastposebruken.
Les mer om saken her.

Lagre

Lagre