Tallenes tale.

Resultater fra siste kartleggingsrapport viser at mengde matsvinn i store deler av matbransjen er redusert med 13 prosent fra 2015-2017 i kilo pr innbygger. For første gang er klimafotavtrykket og det økonomiske tapet redusert i takt med matsvinnet, med henholdsvis 10 og 8 prosent, og skyldes at matsvinnet er på vei ned for relativt klimaintensive og dyre produkter som kjøtt og meieri. LES MER.

Det kastes minimum 385 000 tonn spiselig mat i Norge. Se figur nedenfor for fordeling av matsvinnet.

«Bransjeavtalen om reduksjon av matsvinn», som ble signert for to år siden mellom matbransjen og myndighetene har positiv effekt. På det årlige koordineringsmøtet mellom partene i juni ble det lagt frem ferske resultater fra arbeidet. Etter tre signeringsrunder er store deler av matindustri, dagligvarehandel, hoteller og kantiner er med.

Enorm interesse for første søknadsrunde

Over 30 millioner kroner fordeles på 73 søkere i første søknadsrunde.
– Engasjementet for å løse plastproblemet sprengte rammene til fondet, sier en fornøyd Rasmus Hansson.

5. februar offentliggjorde Handelens Miljøfond prosjektene som har fått tilsagn i første søknadsrunde. Av 189 søkere har 73 fått støtte.

– Plastforsøpling er et kjempeproblem, og svært krevende å løse. Det er en gledelig overraskelse at så mange vil gjøre en innsats og har idéer til løsninger, sier Rasmus Hansson, daglig leder i Handelens Miljøfond.

Mangfold av søkere
Blant de som har fått støtte i første runde er bedrifter, gründere, frivillige organisasjoner, forskningssentre, bransjeorganisasjoner, stiftelser og utdanningsinstitusjoner.

– Den frivillige innsatsen for å rydde plast er inspirerende. Sånt er det gøy å støtte. Men det er viktig at bedrifter ser kommersielle muligheter i å løse plastproblemet. Det er avgjørende for å få resultater, sier Hansson.

Barna raskt ute med ny teknologi
For å markere første tildelingsrunde, overrakte Rasmus Hansson selv støtten til Miljøagentene, som er blant de 73 søkerne som får støtte. Barnas miljøorganisasjon skal mobilisere små og store over hele landet til ryddeaksjon, og bruke droner for å vise hvordan teknologi kan bidra til å løse miljøproblemene.

– Dronene skal brukes til å kartlegge områder med mye søppel, slik at andre kan finne stedene og rydde der, forklarer miljøagentene Penelope Lea (14 år) og Ulrik Hellum (10 år).

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen var til stede da Miljøagentene mottok pengene, og er imponert over barnas initiativ.

– Jeg vil takke Miljøagentene og alle de andre søkerne til Handelens Miljøfond for viljen til å gjøre noe med plastforsøpling rundt i landet. Det er positivt at mange bidrar, både offentlig og privat, i kampen for en renere natur og et bedre klima, sa Elvestuen.

Utvidet ramme
Fondet fikk så mange gode søknader i første runde at det ble delt ut 30 millioner i stedet for 20 som planlagt.

– I tillegg sitter vi med en liste på mange prosjekter som kan følges opp. Handelens Miljøfond regner med å dele ut 100 millioner i løpet av 2019, sier Hansson.

Les hvilke som har fått tilsagn her.


Schenkers Logistikkpris 2018 deles ut til smarte transportkjøpere med engasjement for bærekraft, miljø og frivillighet.

Prisen går i 2018 til Norsk Lastbærer Pool (NLP). Norsk Lastebærer Pool AS, som eies av DLF og DMF i felleskap, får pris for overgang til miljøvennlige gjenvinnbare plastpaller med lang levetid.

– Vinneren har gjennomført en betydelig effektivisering av distribusjon og returlogistikk, ved bruk av plastpaller, og gjennom det redusert utslipp, sa Schenkers administrerende direktør, Knut Eriksmoen under prisutdelingen.

– Vi er svært takknemlig for prisen, og den inspirerer til videre arbeid, sa NLP-direktør Ragnar Strand da han mottok prisen, under åpningen av Transport & Logistikk på Gardermoen.

Statlige inntekter i milliardklassen og økt sysselsetting tilsvarende 1700 årsverk. Det er noe av det Norge kan oppnå om 350-kronersgrensen fjernes, viser en ny rapport fra Menon Economics.

350-kronersgrensen blir en av de store sakene i årets budsjettforhandlinger mellom regjeringen og Kristelig Folkeparti. En rapport utarbeidet av Menon Economics viser at fjerning av 350-kronersgrensen kan gi budsjettforhandlerne nær en milliard kroner i 2019 alene. Dette er penger som kan fordeles på velferd. I tillegg vil fjerning av grensen skape flere norske arbeidsplasser.

se pressemelding fra Grensehandelsalliansen her.

Det beste miljøtiltaket som finnes er at mat som er produsert blir spist av mennesker. I følge FN så produseres det mat til 12 milliarder mennesker, 1/3 av all mat som produseres når ikke menneskemunn – likevel sulter 1 milliard. I rike Norge er det heller ikke alle som har det like bra. Godt at så mye av maten vi ellers hadde kastet kan brukes av de som trenger det.

Les og last ned Matsentralenes nyhetsbrev her.

Handelens Miljøfond gir 2,5 millioner til utvikling og drift av Ryddeportalen til Hold Norge Rent. Denne brukes av frivillige som rydder norskekysten.

Gaven markerer oppstarten av Handelens Miljøfond, som blant annet har til formål å redusere plastforsøplingen. Det er Hold Norge Rent som mottar gaven, i forbindelse med at startskuddet for Handelens Miljøfond går 15. august. Hensikten med gaven er både å takke de frivillige og styrke Ryddeportalen til Hold Norge Rent.

– Dette er gode nyheter for alle frivillige som rydder langs kysten. Nå får vi muligheten til å utvikle denne delen av virksomheten vår og koordinere arbeidet mer effektivt, sier Lise Keilty Gulbransen, daglig leder i Hold Norge Rent.

– De frivillige gjør en formidabel innsats med å rydde kysten vår. Vi markerer oppstarten av Handelens Miljøfond gjennom denne gaven. Vi ser frem til å utlyse midler til andre gode miljøtiltak. De første utlysningene skjer i løpet av høsten sier Peter Sundt, styreleder i Handelens Miljøfond.

En fremtid uten plastproblemer

Handelens Miljøfond har som ambisjon å være Norges viktigste private bidragsyter for å løse problemer og utnytte muligheter knyttet til bruk av plast. Det er ventet at Handelens Miljøfond vil få inn 300-400 millioner kroner per år.

Formålene til Handelens Miljøfond er å redusere plastposebruk, redusere plastforsøpling og øke ressursutnyttelsen av plast, dvs. de samme formål som er nedfelt i et eget EU-direktiv om plastbæreposer. Handelens Miljøfond og Klima- og miljødepartementet har etablert en felles forståelse om hvordan næringslivet kan bidra til å oppfylle kravene fra EU.

– Handelens Miljøfond er glad for den tilliten Klima- og Miljødepartementet viser ved å la næringslivet selv etablere et fond som samler inn penger til miljøtiltak. Dette er en kostnadseffektiv løsning, der miljøet er den store vinneren, sier Sundt.

Handelen står samlet

Medlemmene i Handelens Miljøfond er store og små aktører innen dagligvare- og faghandel. Medlemmene står for omkring 90 prosent av plastposesalget i Norge. Butikker og kjeder betaler en kontingent til Handelens Miljøfond basert på antall plastbæreposer.

– Vi er glade for at så mange handelsbedrifter allerede er med og bidrar, men vårt klare mål er 100% oppslutning. Vårt mål er at fondet skal bli en betydelig kraft mot plastforsøpling både i Norge og internasjonalt, sier Sundt

Fra 15. august er Handelens Miljøfond i gang, det er gode nyheter for miljøet. Handelsnæringen har samarbeidet i lengre tid for å få etablert fondet. Representanter for omtrent 80 prosent av plastposene som omsettes i Norge, er allerede medlemmer.
Midlene er øremerket tiltak som skal redusere plastforsøplingen, øke plastgjenvinningen og redusere bruken av plastbæreposer. Kundene som handler vil gjennom posene de kjøper, bidra til at prosjektene som Handelens Miljøfond støtter, kan gjennomføres.
I Norge bruker vi mange plastposer, men så mye som 80 prosent av posene brukes minst to ganger, først og fremst som avfallsposer. EU ser på plastbæreposer som et miljøproblem, og har derfor regulert dette gjennom et eget direktiv, der man fra 1. januar 2019 er pålagt å ta betalt for plastbæreposene. I Norge har handelen og myndighetene kommet frem til en felles forståelse, der handelen selv tar ansvar for å redusere de negative konsekvensene av bruk av plastbæreposer. Næringslivet, herunder Dagligvarehandelens Miljøforum, Virke og NHO Service og Handel, har etablert Handelens Miljøfond for å sikre at midlene som samles inn, øremerkes til å redusere miljøutfordringene knyttet til plast. De første tildelingene vil komme i løpet av høst 2018. Se pressemelding http://handelensmiljofond.no/no

Nøkkeltall – rapportert til Miljødirektoratet april 2018. Fra og med 2017 rapporterer Grønt Punkt ikke lenger på nasjonalt grunnlag, men kun på de emballasjemengder medlemmene bringer til det norske markedet. Dette utgjør omlag 85% av de totale mengdene. Resultat fra 2017 og foregående år kan derfor ikke sammenliknes. Endringen gjelder ikke drikkevareemballasje.

Materialgjenvinning er andelen som materialgjenvinnes. Energiutnyttingen er den andel som iht. godkjent rapportering godskrives som energiutnyttet. Summen av dette blir rapportert gjenvinning.

Nøkkeltallene finnes her.

Østfoldforskning publiserte nylig en artikkel i Aftenposten hvor de drøfter biologisk nedbrytbar plast og dens rolle i vårt samfunn: «Vi har problemer med å se verdien av nedbrytbar plast i et bærekraftig samfunn». Hvorfor er det slik?

Bioplast’ er en betegnelse som i dag skaper forvirring. Seniorforsker ved Østfoldforskning, Cecilia Askham, ønsker at denne betegnelsen nyanseres i større grad ved at man bruker ‘bioplast’ der det er snakk om plast laget av fornybart materiale, og ‘biologisk nedbrytbar plast’ der det er snakk om at plasten skal være nedbrytbar. Dette vil gjøre det enklere å synliggjøre problemene knyttet til den biologisk nedbrytbare plasten.

Artikkelen finnes her.