Avfallskonferansen (AK) er den viktigste møteplassen for avfalls- og gjenvinningsbransjen i Norge.nok AK2016 i Tromsø vil kombinere et globalt perspektiv med bransjen i Norge. Vi setter søkelys på grønne vekstmuligheter, men vil også se på utfordringene når temaet «klima og kapital» tas opp til debatt. Hva er status for oss som bransje? Hva kreves av oss for å imøtekomme kravene og hvilke muligheter ligger foran oss? Under AK2016 vil deltakerne få muligheten til å bli inspirert av profilerte og aktuelle innledere og debattanter fra flere bransjer og miljøer.  Tromsø vil også være arena for lanseringen av «veikartet mot den sirkulære økonomien». Avfalls- og gjenvinningsbransjens svar på bestillingen fra regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft

Ordinære deltakere, utstillere og foredragsholdere bes om å melde seg på konferansen via Avfall Norge sine nettsider: PÅMELDING, KLIKK HER

Lagre

Det er igjen klart for bransjesamlingen Mat & Emballasje hos Norges Varemesse, wbest product 2009i perioden 7. – 9. februar 2017.

Mat & Emballasje – den største og mest samlende messen for mat- og emballasjeindustrien – arrangeres også denne gang parallelt med SMAK. Til sammen trakk disse messene til seg 24.500 bransjebesøkende i 2014. Emballasjeforeningen er med i en komite som er etablert for å utvikle det faglige programmet og for å sikre bransjen best mulig utbytte av arrangementet. Standssalget er godt i gang, og store deler av arealet er allerede belagt.

All relevant info om Mat & Emballasje 2017 finnes på www.messe.no/matogemballasje

Avfall Norge har et mål å gjøre bransjen mer attraktiv, og et av tiltakeneGalakse er å få frem innovasjon i bransjen. Innovasjonsprisen, som har eksistert siden 2010, er et ledd i dette. Send inn nominasjoner i dag. Fristen er 1.april. Vinneren kåres på AK2016 i juni.

Avfall Norges Innovasjonspris skal belønne innsats som fremmer utviklingen innen avfallsbransjen. Vinneren kåres av en sammensatt jury. Arbeidet som belønnes, kan omfatte ulike aspekter innen teknologi og tjenester, økonomi og markedsforhold, samt systemer og konsepter.

Du finner mer om prisen på Avfall Norge sin nettside her.

Emballasjeforsk og Emballasjeforeningen inviterer til konferanse omaktiv-og-intelligent aktiv og intelligent emballering/trykket elektronikk før årets generalforsamling.

– Vi ønsker å bidra til at norske emballasjeaktører er i front når det gjelder de mulighetene denne teknologien gir, forteller Director Packaging Development Ole-Petter Trovaag i Elopak og Managing Director Philip Andre Reme i PFI, begge styremedlemmer i emballeringsnettverket Emballasjeforsk.

Påmelding og agenda finner du her.

Fra 1.januar 2016 er de nye reglene i første kapittel i Avfallsforskriften gjeldene.EEavfall Det nye kapittelet omhandler elektronisk og elektrisk avfall.

Hensikten med det nye kapittelet er å øke innsamlingen samt ressursutnyttelsen av denne avfallstypen og tilfredsstiller kravene i det reviderte EU-direktivet (WEEE). Underliggende er det også behovet for oppfølging og like rammebetingelser som har satt sitt preg på endringene.

Det nye regelverket vil blant annet

  • åpne for samarbeid mellom returselskapene for å få en mer robust løsning
  • ha strengere krav til materialgjenvinning av gjenvinnbare materialer
  • stille krav til regnskap over avfallsmengdene
  • ha strengere krav til dokumentasjon ved grensekryssende transport
  • innføre krav til nettforhandlere om egen representant i Norge for å sikre delaktighet i produsentansvaret.
  • stille krav til sikkerhet ved oppbevaring av EE-avfall med minne for å sikre at sensitiv informasjon ikke kommer på avveie

Det blir spennende å se om endringene i forskriften vil innebære en bedre ressursutnyttelse og mindre utfordringer knyttet til håndtering av ee-avfall, sier administrerende direktør Nancy Strand i Avfall Norge. EE-bransjen har allerede kommet langt med å oppnå økt sporbarhet og dokumentasjon, sier Strand.

Les mer hos Klima- og miljødirektoratet

Kari-BunesMener du det fulgte altfor mye emballasje med TV-en du kjøpte i høst? Ergrer du deg over at druer og moreller selges ferdig innpakket? Da lider du mest sannsynlig av emballasjefordommer! – Sier Kari Bunes, Direktør i Emballasjeforeningen på vegne av Emballasjeoptimeringskomité NOK.

Emballasjefordommer er ingen uvanlig tilstand. De fleste av oss rammes av slike fordommer nå og da, kanskje mens vi sliter med en gjenstridig påleggspakke, eller når hylleseksjonen er ferdig montert, og kartongen ligger strødd utover stuegulvet.

Skivebom å skylde på emballasjen. Den siste tiden har disse fordommene fått vind i seilet. Det blåser nemlig en ny miljøvind over landet. Den heter «Zero Waste», og har som ideal at ingenting skal kastes. Og det er selvsagt et fint utgangspunkt for å tenke gjennom forbruks- og miljøvanene våre. Imidlertid havner emballasje – altså det som beskytter varene vi kjøper og selger – i skuddlinjen til flere av bevegelsens mest bokstavtro følgere. For enkelte har etablert seg en tanke om at all emballasje er miljøfiendtlig. Dette er trist. I miljøsammenheng er det en skivebom som nesten likner et selvskudd. Det er verken i TV-forhandlerens eller hylleprodusentens interesse å prakke på deg mest mulig emballasje. Emballasje koster penger både å produsere, å lagre og å transportere. Siden de fleste ønsker størst mulig fortjeneste på varene de selger, skulle vi tro motivasjonen er stor for å kutte ned på emballasjebruken.

Ødelagte varer koster mer for miljøet. Én ting koster imidlertid mye mer enn emballasje – både økonomisk og miljømessig – og det er en ødelagt vare. God og hensiktsmessig emballering sparer derfor miljøet fra at enda flere flate skjermer og flatpakkede oppbevaringsmøbler må produseres. Visste du at vi nordmenn i snitt kaster 46,3 kilo mat hvert år? En viktig årsak er feil eller mangelfull emballering som gir maten skader og kortere holdbarhet. En logisk følge av å ikke bruke emballasje i det hele tatt, er at vi kaster enda mye mer mat enn vi gjør i dag. Dermed må vi også produsere enda større mengder mat, med de miljøbelastningene som hører med. En ku spiser for eksempel store mengder fôr og slipper ut betydelige mengder metan i løpet av sitt liv. Deretter går det med ressurser til slakt, foredling, pakking og transport, før roastbiffen til slutt kan legges på brødskiva di. Eller i søpla.

Redusert svinn med emballasje. Et kjent eksempel på hvor mye emballasje kan bety for matsvinn, er druer. Da druer ble solgt i løsvekt, ble 10-15 prosent av druene kastet under transport eller i butikk. Etter at Bama begynte med spesialtilpasset emballasje er svinnet redusert til 1-2 prosent. Også morellsvinnet sank fra 15 til 2 prosent etter at man la om fra løsvekt til ferdigpakking. Den aller største emballasjemyten er at du kan leve emballasjefritt. Du kan riktignok kjøpe både druer og moreller i løsvekt, men emballasje ble likevel brukt for å transportere varen fra gård til butikk. Og etter at du har betalt legger du mest sannsynlig varene i en plastpose, som også er en form for emballasje.

Frivillig finansieringsdugnad. Gjenvinningsgraden på emballasje må i dag kunne kalles høy. Store deler av næringslivet er også med på en frivillig finansieringsdugnad som garanterer drift av returordninger. Riktignok finnes det varer som lider av grov overemballering. I disse tilfellene skal vi bruke tid og krefter for å motivere produsentene til å finne den riktige mengden emballasje som beskytter produktet godt nok. Og ikke minst skal produsenten motiveres til å bruke emballasje som er gjenvinnbar. På denne måten kan emballasjen brukes på nytt og på nytt – i samsvar med den andre vinden som heldigvis blåser over landet, den sirkulære økonomien og det grønne skiftet.

God emballasje gagner miljøet. Som fotnote legger jeg til at det hele tiden jobbes med å lage enda mer hensiktsmessig emballasje. Denne innsatsen samordnes av Næringslivets Emballasjeoptimeringskomité (NOK). En analyse gjort av Østfoldforskning på oppdrag av NOK viser at emballasjemengden som brukes til markedsledende produkter ble redusert med 5 prosent fra 2011 til 2014. La oss knuse en fordom og konstatere at god emballasje gagner miljøet. Et emballasjefritt liv er en illusjon.

Etter 20 år med plastinnsamling har tiden har kommet for å i større grad ha bidragPlastemballasje_transport som reflekterer kostnadene forbundet med de ulike plasttypene.

Det er i år 20 år siden ordningen for innsamling og gjenvinning av plastemballasje ble etablert. Siden oppstart har vederlagssatsen, det bidraget næringslivet betaler for å sikre at emballasjen blir forsvarlig innsamlet og gjenvunnet, vært lik for alle plasttyper og -kvaliteter. Dette uavhengig av verdien på råvaren og kostnadene forbundet med innsamling og gjenvinning av den enkelte kvalitet. Nå er plastinnsamling innarbeidede rutiner i næringslivet, nær hele Norges befolkning har mulighet til å kildesortere plastemballasje hjemme og tiden har kommet til i større grad ha bidrag som reflekterer kostnadene forbundet til de ulike plasttypene.

Signaler fra EU om mer ambisiøse mål

Om lag 95 % av alle norske husholdninger har nå et tilbud om å kildesortere sin plastemballasje. Denne kommer naturlig nok usortert fra husholdninger og må ettersorteres i forskjellige plastkvaliteter for å kunne materialgjenvinnes. Grønt Punkt Norge betaler kommunene en godtgjørelse for deres merarbeid med innsamling og balling, henter fritt opplastet over hele landet, transporterer plastemballasjen til sortering og betaler også anleggene for sortering med så høy utnyttelse av varen som vi setter som krav (p.t. 80 %). Differensiert vederlag på husholdning og næring gjennomføres blant annet i vårt naboland og mange av våre søsterselskaper i Europa har kun ansvar for plastemballasje fra husholdninger. Vi ser også at signalene fra EU om mer ambisiøse mål for materialgjenvinning av emballasje i all hovedsak dreier seg om husholdningsfraksjonen. Vederlagssatsen for plastemballasje fra husholdninger økes derfor med 23 øre til 1,38 kr/kg (20 %) for å bedre reflektere de faktiske gjenvinningskostnadene.

Etter selvkostprinsippet

I likhet med prinsippene som allerede gjelder for airpop (EPS, på folkemunne isopor ®) skal plastfolie til landbruket i løpet av to år samles inn og gjenvinnes etter selvkostprinsipp. Dette er plasten som brukes på rundballer. Denne plasten er i europeiske definisjoner ikke klassifisert som emballasje, og det er dermed riktig og naturlig å la denne bære egne kostnader i tilpassing til forventede nye forordninger fra EU. Vederlaget økes med 20 øre pr kilo til 1,35. Dette gjør hver rundballe ca. 60 øre dyrere og for en bonde med gjennomsnittsforbruk medfører det en prisøkning på om lag 100 kroner årlig.

Vederlagssatser reflekterer attraktiviteten

Annen plastemballasje fra næringslivet som folie, hardplast (flasker, kanner, brett) og storsekker kommer gjerne ferdig sortert fra bruker. De hentes av private innsamlere, transporteres og selges videre til deres godkjente gjenvinnere i prinsippet med fri avsetning som ble innført for noen år siden. Grønt Punkt Norge bidrar med godtgjørelse som skal reflektere attraktiviteten og vi ser at dette nå er et profesjonelt, modent råvaremarked. Nye vederlagssatser vil reflektere attraktiviteten og vil variere fra 39 øre for folie til 1,36 kr. på hardplast. For folie medfører dette en kjærkommen nedgang på 66 % fra dagens 1,15 kr/kg.

Adm.dir. Jaana Røine, Grønt Punkt Norge AS

Torsdag 17. desember inviterer Emballasjeforeningen på julefrokost og seminar logoom kravene i Emballasjedirektiv 94/62.
Alle bedrifter som setter emballasje på det norske marked må kunne dokumentere at deres emballasjeløsninger oppfyller direktivets essensielle krav.

  • Men hvordan dokumenteres dette?
  • Må man dokumentere dette?
  • Hva skjer i andre land i Europa?
  • Hva med det nye direktivet om sirkulærøkonomi som skal foreligge 2. desember?

Agenda og påmelding her.

Praktiske opplysninger:

Seminaret starter med julefrokost kl. 08.15, foredragene starter kl. 08.30 og avsluttes kl. 10.00

Arrangementet finner sted i Emballasjeforeningens lokaler på Karenslyst allé 9a, 6. etg. Skøyen, Oslo