Etter 20 år med plastinnsamling har tiden har kommet for å i større grad ha bidragPlastemballasje_transport som reflekterer kostnadene forbundet med de ulike plasttypene.

Det er i år 20 år siden ordningen for innsamling og gjenvinning av plastemballasje ble etablert. Siden oppstart har vederlagssatsen, det bidraget næringslivet betaler for å sikre at emballasjen blir forsvarlig innsamlet og gjenvunnet, vært lik for alle plasttyper og -kvaliteter. Dette uavhengig av verdien på råvaren og kostnadene forbundet med innsamling og gjenvinning av den enkelte kvalitet. Nå er plastinnsamling innarbeidede rutiner i næringslivet, nær hele Norges befolkning har mulighet til å kildesortere plastemballasje hjemme og tiden har kommet til i større grad ha bidrag som reflekterer kostnadene forbundet til de ulike plasttypene.

Signaler fra EU om mer ambisiøse mål

Om lag 95 % av alle norske husholdninger har nå et tilbud om å kildesortere sin plastemballasje. Denne kommer naturlig nok usortert fra husholdninger og må ettersorteres i forskjellige plastkvaliteter for å kunne materialgjenvinnes. Grønt Punkt Norge betaler kommunene en godtgjørelse for deres merarbeid med innsamling og balling, henter fritt opplastet over hele landet, transporterer plastemballasjen til sortering og betaler også anleggene for sortering med så høy utnyttelse av varen som vi setter som krav (p.t. 80 %). Differensiert vederlag på husholdning og næring gjennomføres blant annet i vårt naboland og mange av våre søsterselskaper i Europa har kun ansvar for plastemballasje fra husholdninger. Vi ser også at signalene fra EU om mer ambisiøse mål for materialgjenvinning av emballasje i all hovedsak dreier seg om husholdningsfraksjonen. Vederlagssatsen for plastemballasje fra husholdninger økes derfor med 23 øre til 1,38 kr/kg (20 %) for å bedre reflektere de faktiske gjenvinningskostnadene.

Etter selvkostprinsippet

I likhet med prinsippene som allerede gjelder for airpop (EPS, på folkemunne isopor ®) skal plastfolie til landbruket i løpet av to år samles inn og gjenvinnes etter selvkostprinsipp. Dette er plasten som brukes på rundballer. Denne plasten er i europeiske definisjoner ikke klassifisert som emballasje, og det er dermed riktig og naturlig å la denne bære egne kostnader i tilpassing til forventede nye forordninger fra EU. Vederlaget økes med 20 øre pr kilo til 1,35. Dette gjør hver rundballe ca. 60 øre dyrere og for en bonde med gjennomsnittsforbruk medfører det en prisøkning på om lag 100 kroner årlig.

Vederlagssatser reflekterer attraktiviteten

Annen plastemballasje fra næringslivet som folie, hardplast (flasker, kanner, brett) og storsekker kommer gjerne ferdig sortert fra bruker. De hentes av private innsamlere, transporteres og selges videre til deres godkjente gjenvinnere i prinsippet med fri avsetning som ble innført for noen år siden. Grønt Punkt Norge bidrar med godtgjørelse som skal reflektere attraktiviteten og vi ser at dette nå er et profesjonelt, modent råvaremarked. Nye vederlagssatser vil reflektere attraktiviteten og vil variere fra 39 øre for folie til 1,36 kr. på hardplast. For folie medfører dette en kjærkommen nedgang på 66 % fra dagens 1,15 kr/kg.

Adm.dir. Jaana Røine, Grønt Punkt Norge AS

Torsdag 17. desember inviterer Emballasjeforeningen på julefrokost og seminar logoom kravene i Emballasjedirektiv 94/62.
Alle bedrifter som setter emballasje på det norske marked må kunne dokumentere at deres emballasjeløsninger oppfyller direktivets essensielle krav.

  • Men hvordan dokumenteres dette?
  • Må man dokumentere dette?
  • Hva skjer i andre land i Europa?
  • Hva med det nye direktivet om sirkulærøkonomi som skal foreligge 2. desember?

Agenda og påmelding her.

Praktiske opplysninger:

Seminaret starter med julefrokost kl. 08.15, foredragene starter kl. 08.30 og avsluttes kl. 10.00

Arrangementet finner sted i Emballasjeforeningens lokaler på Karenslyst allé 9a, 6. etg. Skøyen, Oslo

Dagligvarebransjen håndterer et volum beregnet til ca. 10 millioner paller per år.co2 written in the clouds in a clear blue sky Transport av dette volumet fører til en betydelig miljøbelastning. Emballasjens utforming og egenskaper er sentrale elementer i miljøbelastningen. Selv små forbedringer i form av redusert innhold av luft eller modultilpasning (utnyttelse av pall) kan gi store utsalg. 3 % reduksjon utgjør 300.000 paller som tilsvarer 4.500 vogntog.

Vi vil at bransjen er sitt samfunnsansvar bevisst og bidrar positivt gjennom å utnytte mulighetene knyttet til å få luften ut av varestrømmen.

Emballasjen er merkeeiernes ansvar og vi ber om at optimering av emballasje og pallutnyttelse vektlegges høyere ved produktutvikling. Økes fyllingsgraden får man plass til flere forbruker-pakninger i butikkhyllene. Dette kan føre til mindre utsolgt og/eller gi rom for flere produkter i sortiment.

Se følgene dokumenter vedr denne saken:

20150923 DMF Brev til leverandører – Lufta ut av emballasjen – signert av Coop – NG – Rema

20150914 Tabell gjennomsnitt fyllingsgrad F- pak i 60 varegrupper i dagligvarebransjen med tekst

20150219 STAND Bakgrunn for liste med Fyllingsgrad 2014- 2015

Det blåser en miljøvind over Europa og Norge. Hva mener våre «grønne» politikere om emballasje?emballasje-til-andre-produkter-5 Hvordan vil de regulere emballasjebruken? Hva mener bransjen selv? Ola Elvestuen (V), Hilde Opoku (MDG) og Kari Bunes gir deg svaret.

Agenda:
08:30 – 09:00  Venstre vil avgiftsbelegge unødvendig emballasje ved Ola Elvestuen (V), leder i energi- og miljøkomiteen på Stortinget
09:00 – 09:30 MDG vil fjerne all unødvendig plastemballasje ved Hilde Opuko, nasjonal talskvinne i Miljøpartiet De Grønne
09:30 – 10:00 Emballasjens rolle i et miljøperspektiv ved Kari Bunes, direktør i Emballasjeforeningen

Praktiske opplysninger:
Seminaret starter med frokost kl. 08.15, foredragene starter kl. 08.30 og avsluttes kl. 10.00
Deltakeravgift: Medlemmer i Emballasjeforeningen: kr. 550,-. Ikke medlemmer kr. 1200,-.
Inkludert i prisen er servering av frokost og presentasjonsmateriell. Forfall som meldes senere enn to dager før seminaret må betales i sin helhet.

Påmelding her!

Arrangementet finner sted i Emballasjeforeningens lokaler i Karenslyst allé 9a, 6. etg. Skøyen, Oslo

I samarbeid med Kreativt Forum arranger Emballasjeforeningen en fagdag banner_117. september med tittelen «Emballasje for designere – fra idé til ferdig produkt». Formålet er å knytte emballasjeleverandører og designere  tettere sammen.

DATO: 17. september 2015
STED:  DOGA i Hausmannsagte 16, Oslo
TID:      11:30-1600

Du som jobber i emballasjebransjen og som har god kunnskap om emballering av både forbrukerpakninger og ytteremballasje uavhengig av type emballasjemateriell, inviteres hermed på seminar for å møte og bli kjent med designere av emballasje. Formålet er gjensidig kunnskapsutveksling og relasjonsbygging for å kunne utvikle fremtidens bærekraftige emballasjeløsninger.

I dag er det lite eller ingen kommunikasjon og samarbeid mellom designere og produsenter av emballasje. Begge fagmiljøene har for liten kunnskap om hverandres fag, og resultatet blir gjerne dårligere opp mot felles kunde enn om disse fagmiljøene samarbeidet bedre. Kreativt Forum er en interesseforening for de kreativt interesserte hvor formålet er å samle og styrke alle som arbeider med kreativ kommersiell kommunikasjon. Emballasjeforeningen har i lengre tid samarbeidet med Kreativt Forum om en fagdag rettet hovedsakelig mot våre medlemmer. Bakgrunnen for dette samarbeidet er innspill og kommentarer fra medlemmer som ønsker tettere dialog med designere, slik at de idéene som presenteres rett og slett er bedre for sluttkunden.

Program og påmelding til fagdagen finner du her.

At maktbalansen mellom leverandører og handel blir diskutert, er vi tilhengere av.ASKO-bil Men å komme med udokumenterte påstander slik Finn T. Lien gjør, bidrar kun til å tegne et galt inntrykk av bransjen som helhet.

I artikkelen «Logistikkompetanse som kampvåpen» i Logistikk & ledelse nr. 5/2015, kommer Finn T. Lien med drøye påstander der han blant annet hevder at grossistene stiller krav om indirekte økonomiske bidrag fra leverandørene, at de har kontroll over varesortiment og innkjøpsfrekvens i butikkene, og at grossistene ikke er villige til å dele salgsinformasjon med de respektive leverandørene.

For ASKO og NorgesGruppen handler høyere distribusjonsandel om å kjøre fulle biler fra lagre til butikkene. På denne måten klarer vi å holde matprisene så lave som mulig og tilby kundene tilstrekkelig mengde matvarer i butikker over hele landet. Å ta over distribusjon for leverandører, skjer aldri dersom ikke begge parter vinner på dette. Leverandører gir oss tilbakemelding på at de er fornøyde med overgangen. Hvilken distribusjonsløsning som er best for hver enkelt leverandør, er opp til hver enkelt å bestemme.

Det er heller ikke riktig, slik Lien hevder, at vi vi stiller krav om indirekte økonomiske bidrag. Åpenhet og diskusjoner med leverandører er en selvfølge for oss, der målet er å finne gjensidig effektive løsninger på tvers av verdikjeden. Vi spiller med åpne kort overfor leverandørene – så vel som til journalister, organisasjoner og myndigheter.

Høyere engrosdistribusjon er en del av forklaringen på hvorfor dagligvarebransjen de siste årene har effektivisert kraftig. Varehandelen har hatt en betydelig produktivitetsvekst, og er blant de mest effektive bransjene i landet. Reduserte kostnader bidrar igjen til at vi kan holde matvareprisene så lave som mulig. Priskonkurransen i dagligvaremarkedet er sterk, noe som kommer forbrukerne til gode.

At det er grossisten som har kontroll over varene i butikkene, er en påstand uten rot i virkeligheten. Det er hver enkelt butikkjede som, i fellesskap med NorgesGruppen, studerer og beslutter hvilket sortiment som kundene til enhver tid skal kunne velge mellom. NorgesGruppen søker kontinuerlig etter nye produkter som gir norske forbrukere flere valgmuligheter. Færre lastebiler på veiene reduserer miljøbelastningene. Usikkert, mener Lien. Dokumenterbart i form av færre kjørte kilometer, vet vi.

Dagligvarebransjen drives profesjonelt. For å holde matvareprisene så lave som mulig og samtidig sørge for at utvalget vokser år for år, er butikkjedene og ASKO avhengig av et godt samspill – der ingen har kontroll over den andre, men der samarbeid om fornuftig og effektiv logistikk er en nødvendighet for å gjøre jobben vår best mulig. På den måten får vi fornøyde kunder.

Svein Sollie, Direktør transport i ASKO NORGE AS

 

Tiden er inne for å melde seg på høstens største og viktigste møteplass for alle transport- og logistikkinteresserte i Norgetogl2014_middag. Flere hundre er allerede påmeldt til årets konferanse!

Den 19. og 20. oktober samler konferansen over 90 foredragsholdere fra inn- og utland. Temaer er blant annet hvordan du kan oppnå lønnsomhet med god planlegging, og hva er de største trendene og utfordringene innen logistikken. Vi får også høre om samferdselssatsinger – både på terminalene, vei og på jernbanen som har stor innvirkning transporthverdagen vår.

Noen smakebiter av tema: Kostnadskutt i verdikjeden, Logistikk som konkuransefortrinn, Multikanalhandel – logistikk, Vareeiere: Våre egne logistikkløsninger, ERP-landskapet i Norge, Kjøpernes krav til transportleverandører, Velg sjøveien, Vareeiernes krav til transportørene, Miljøvennlige og effektive distribusjonsløsninger, Intermodalitet og Nye forskningsprosjekt innen logistikk.

Les mer om Transport & Logistikk og meld deg på her.

I regi av Næringslivets Optimeringskomite arrangerer EmballasjeforeningenVelkommen_21_august og Grønt Punkt Norge Innovasjon- og optimeringsseminar på Fornebu 27. august 2015.

Emballasjeforeningen og Grønt Punkt Norge inviterer til gratis heldagsseminar om innovasjon og emballasjeoptinering for aktører i emballasjens verdikjede på Fornebu.

Meld deg på her.

Mandag 1. juni arrangeres Bil og veikonferansen 2015 i regi av Bilogvei2015Opplysningsrådet for veitrafikken.

I år løftes bilen frem. Det vil handle om bilavgifter, klima, teknikk og muligheter, om bytrafikk, sikkerhet og vekst. Både Finansminister Siv Jensen og Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen vil holde innledninger. En-dags-seminaret er proppfullt av informasjon, og setter dagsorden for diskusjoner rundt samferdsel i Norge – idag og for fremtiden.

Konferansen holdes på Scandic Hotel Fornebu. Les mer om konferansen og se hele programmet her.

Meld deg på her.

Regjeringen og matbransjen har inngått en intensjonavtale om å redusere matsvinn.gaute-lenvik-tine-sundhoft-elisabeth-aspaker-signe-horne Dette er en historisk avtale som skal styrke samarbeidet.

– Intensjonsavtalen som ble signert i dag er en milepæl. Matbransjen er stolte over å ha satt matsvinn på dagsorden i Norge og denne avtalen vil bidra til å sikre økt innsats fra alle parter, sier Gaute Lenvik, konstituert Adm. dir i NHO Mat og Drikke og styreleder i Matvett AS.

Avtalen må sees i sammenheng med arbeidet i ForMat-prosjektet. Det eies av blant annet NHO Mat og Drikke og NHO Reiseliv. ForMat har de siste årene jobbet med å kartlegge matsvinn og igangsette tiltak. Nå blir flere med. Intensjonsavtalen skal bidra til nye samarbeid.

– Vi kaster altfor mye mat i Norge. Det er en stor sløsing av edle produkter. Vi sparer både lommeboka og miljøet om vi klarer å redusere matsvinnet. Dette er ikke bare et ansvar for den enkelte forbruker, men også for bonden, leverandørene og butikkene, sier klima- og miljøminister Tine Sundtoft.