Fra departementets pressemelding: Departementet har på bakgrunn av innspillene som har kommet i høringsrunden besluttet at avgiften på bæreposer ikke skal iverksettes fra 15. mars 2015.

I forbindelse med forhandlingene om 2015-budsjettet ble det besluttet at det skulle innføres en avgift på bæreposer av plast og papir. Forslaget ble sendt på offentlig høring med høringsfrist 27. februar 2015. Intensjonen var at avgiften skulle innføres fra 15. mars 2015. I avgiftsvedtaket fra Stortinget ble det bestemt at avgiften skulle tre i kraft fra det tidspunktet departementet bestemte. Bakgrunnen for dette var at den nye avgiften kunne reise avgiftstekniske utfordringer.

Departementet har på bakgrunn av innspillene som har kommet i høringsrunden besluttet at avgiften på bæreposer ikke skal iverksettes fra 15. mars 2015. Regjeringen vil komme tilbake til saken i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2015.

DMF har gitt sitt høringssvar på forslaget om endringer i avfallsforskriften til Miljødirektoratet.

Det reviderte direktivet og vårt forslag til norske endringer har som formål å øke gjenvinningen av materialer i EE-avfallet, sikre forsvarlig håndtering av de farlige stoffene i avfallet og bidra til en mer stabil innsamling over hele landet. Endringene skal også bidra til å fremme ombruk av velfungerende EE-produkter og hindre at EØS-land eksporterer EE-avfall til land under utvikling.

Svaret til DMF finnes her.

Forslag om endring av avfallsforskriften kapittel 1 om EE-avfall (2013/4639) finnes her.

Retningslinjene for hygiene i dagligvarehandelen er under revisjon og sendes Mattilsynet før sommeren.

Følgene er allerede oppdatert og godkjent av Mattilsynet per 23.2.15:

Vedlegg 4 – Grunnforutsetninger_revisjon 2014 08 13

Vedlegg 4 – Grunnforutsetninger_revisjon 2014 08 13

Emballasjeforeningen arrangerer frokostseminar 26. februar fra 08:15 til 10:00. Tema er optimering ved hjelp av lastbærere og er i lokalene til foreningen i Karenslyst Alle 9A på Skøyen i Oslo.

De har fått med tre spennede aktører som opererer på det norske markedet og som kan fortelle hvordan transporten kan effektiviseres ved hjelp av smart bruk av lastbærere og tilhørende systemer. Vi får også høre om et nordisk samarbeidsprosjekt for plastpaller som er under oppbygging.

Påmelding og program her.

DMF støtter Grønt Punkt sitt høringsvar vedr Poseavgiften.

Toll- og avgiftsdirektoratet har nå sendt ut regjeringens forslag til avgift på bæreposer på høring. I høringsnotatet står det at bæreposer i plast og papir som er laget for å frakte varer hjem fra dagligvarebutikker og detaljhandel skal omfattes av avgiften, forutsatt at posene har hank og rommer mer enn fem liter. Også poser uten hank kan rammes av avgiften, dersom de er laget for å frakte varer hjem.

Uansett hvor stor mengde gjenvunnet plast og papir som finnes i posene, får de samme avgift som poser med kun jomfruelig råstoff: kr 1,50.

Noen fritak. Små bæreposer til brød og frukt skal ikke ilegges avgift. Avfallssekker, poser laget av stivelse og bærenett i andre materialer enn plast og papir skal heller ikke avkreves avgift. Fritatt er også toppsveisede poser som brukes som emballasje på toalettpapir, tørkeruller og bleier.

Avgiften skal innkreves av produsent og importør av bæreposer. For bæreposer som omsettes i kilo, må importor/produsent ha dokumentasjon som viser vekten per pose.

Høringsfristen var satt til 27. februar 2015 og Grønt Punkt sitt høringssvar finnes her.

Nortura, Bama og Hardanger Fjordfrukt er blant bedriftene som er innvilget forskningsstøtte til ny pakketeknologi gjennom BIONÆR.

Hardanger Fjordfrukt har fått støtte til nye lagrings- og pakketeknologier for forlenget salgssesong og bevaring av høy kvalitet på norskprodusert frukt. Nortura SA er tilkjent midler til en pakketeknologi for økt ferskhetspreg på oppskåret spekemat og kjøttpålegg. Bama Gruppen AS har fått støtte for sitt prosjekt «Riktig emballering for redusert matsvinn». I tillegg har Dynea AS fått midler til utvikling av et limsystem for acetylert trevirke til bruk lastbærerkonstruksjon i serviceklasse 3. I alt har programstyret/fagkomiteen for BIONÆR bevilget støtte til 21 prosjekter etter utlysningen av midler som hadde søknadsfrist 3.9.2014. Til sammen ble 102,6 millioner kroner fordelt.

Coop Miljøpris skal inspirere til mer miljøvennlige valg i hverdagen, og temaet for året er økologi.

Coop jakter på nye, spennende, økologiske matprodukter som kan finne sin plass i produktserien for økologiske og miljøvennlige produktserie, Coop Änglamark. Et skritt videre – I 2014 vant Coop prisen som årets økologiske leverandør. Det er vi stolte av, samtidig som det forplikter oss til å jobbe godt videre med økologi, sier miljøsjef Knut Lutnæs i Coop Norge. – Årets miljøpris er et viktig skritt videre i dette arbeidet, og vi oppfordrer alle matinteresserte til å bli med på konkurransen.

Det er to klasser for deltagelse i årets Coop Miljøpris; én for privatpersoner og én for skoleklasser. I begge klasser er premien inntil 50.000 kroner og et kunstverk av Nico Widerberg. Konkurranseperioden løper fra 15. januar og til og med 26. mars i år. I år som i fjor skal Coop Miljøpris deles ut på Årsmøtet i Coop Norge, som avholdes i Stavanger 11. juni.
Man deltar ved å laste opp sitt bidrag på kampanjesiden http://miljoprisen.coop.no

Den nye avgiften på bæreposer i plast og papir er omstridt. Mange er usikre på følgene for eksisterende returordninger og hvordan avgiften skal administreres. Budsjettavtalen på Stortinget innebærer at det blir avgift på kroner 1,50 per plastpose og papirpose. Dette vil til sammen gi en inntekt til staten på 1 milliard kroner.

I forbindelse med budsjettforhandlingene sendte Emballasjeforeningen sammen med NHO Mat og drikke og Grønt Punkt Norge et brev til stortingsrepresentant Stein Flåten (h) der vi påpekte at innføring av fiskale avgifter vil rokere ved bransjeavtalene som ble inngått med Miljøverndepartementet i 1995. Finansdepatermentet skal komme med retningslinjer og avgrensninger før avgiften innføres 15. mars 2015. Emballasjeforeningen følger saken og oppdaterer når vi vet noe mer om hvordan avgiften skal administreres.

Fjorårets store sjekk av maten på frokostbordet ga nedslående resultater, og heller ikke i år er det merkbar bedring å spore. – Det er fremdeles urovekkende dårlig merking av maten, sier Atle Wold, seksjonssjef i Mattilsynet.

Mattilsynet har for andre gang gjennomført en kampanje med merking av mat. Kampanjen omfattet merking av «hverdagsmaten» – matvarer som er viktige i det daglige kostholdet. – Årets sjekk avslører en lavere andel  produkter med villedende varebetegnelse enn i fjor, det er positivt. På den annen side sjekket vi i år flere detaljer i ingrediensmerkingen og fant brudd på merkekravene i over halvparten av produktene. Dette er urovekkende, sier Wold.

Resultatene viste:
2 av 3 virksomheter hadde problemer med å overholde merkekravene.
32 % av produktene hadde mangelfull ingrediensliste.
26 % av produktene hadde mangelfull mengdeangivelse av ingredienser.
21 % av produkter hadde en ingrediensliste som ikke stemte med resepten.
8 % av produktene hadde villedende varebetegnelse i 2014, en nedgang fra 2013 hvor det funnet utgjorde 19 % av produktene.

I årets kampanje har Mattilsynet sjekket flere detaljer enn i fjor. Blant detaljene som er undersøkt, er varebetegnelse, mengdeangivelse av ingredienser som fremheves i merkingen, illustrasjoner, språk og ingrediensliste. Årets undersøkelse omfatter nærmere 500 produkter. Mattilsynet har tatt ut varer fra produsenter og importører og vurdert om merkingen er god nok. Der det er brudd på reglene må virksomheten endre merkingen eller sammensetningen av produktet – eller velge å slutte med produksjon/import av varen. Målet med tilsynskampanjene er å sørge for at maten merkes korrekt og at forbrukerne ikke blir villedet.

– Coop Logistikksenter, CLog, er vår månelanding. Vi går fra manuelt lager til helautomatisk fabrikk, sier miljøsjef Knut Lutnæs i Coop Norge Handel.

Når det skal plukkes opptil en halv million kolli om dagen, gir det Coop en gyllen mulighet til å effektivisere – både på lageret og i butikken. Men det stiller klare krav, understreker Lutnæs: – Hvis ikke emballasjen er tilpasset roboten vår, så går den ikke inn. Da får du ikke levert varer gjennom lageret vårt! Det betyr blant annet at emballasjen må være formstabil og godt limt. Produktene må ikke ha høyt tyngdepunkt, og løse pakninger og «ører» må unngås. – Vi er skikkelig rigide, men mener at dette er veien å gå, sier Lutnæs. Coop har gått gjennom kravene med leverandørene sine, og bygger på Stand-standardene, fra Standardiseringsutvalget for Norsk Dagligvare.