Landbruks- og matminister Sylvi Listhaug oppfordrer flere i matbransjen til å stille opp for Matsentralen med tilstrekkelig med overskuddsmat og finansiering.

Listhaug_matsentralenMatsentralen er en felles sentral som distribuerer fullverdig overskuddsmat fra dagligvarebutikker, grossister og produsenter til ideelle organisasjoner som deler den ut til vanskeligstilte som har behov for den. Matsentralen åpnet i september i fjor med støtte fra Landbruks- og matdepartementet og flere av de sentrale aktørene i matbransjen, inkludert matbransjens anti-matsvinn-prosjekt ForMat.

Landbruks- og matministeren har nylig besøkt Matsentralen. – Matsentralen gjør en veldig viktig jobb. Det er mye bedre at overskuddsmaten når frem til de som sliter og virkelig trenger den, enn at den blir kastet. Det er også flott å se at flere av de sentrale aktørene i matbransjen bidrar med mat og finansiering til Matsentralen, sier Sylvi Listhaug.

Landbruks- og matdepartementet vil videreføre sin støtte til Matsentralen. – Jeg oppfordrer flere i matbransjen til å stille opp for Matsentralen med tilstrekkelig med mat og finansiering, og til å møte på Matsentralens giverkonferanse til høsten, sier landbruks- og matminister Listhaug.

Så godt som alle organisasjoner i Oslo og Oslofjord-området som deler ut mat til vanskeligstilte, mottar i dag mat fra Matsentralen. Matsentralen i Norge er etablert «etter læreboka», med trepartssamarbeid mellom frivillige organisasjoner, matindustrien og myndighetene, og med de frivillige organisasjonene i førersetet. Matsentralen fungerer som et logistikksenter nasjonalt der det mottas større kvanta mat fra sentrale organisasjoner (grossistsentre, større produsenter), som kan fordeles ut både lokalt i Oslo og i hele Oslofjordområdet. Matsentralen og lokal redistribusjon er en svært rimelig måte å sikre tilgang til mat for vanskeligstilte, og har fått en større utbredelse i mange land.

Landbruks- og matminister Sylvi Listhaug lanserte onsdag 26. februar ForMat sitt nye nettsted som skal hjelpe matindustrien, dagligvarehandelen og forbrukerne å redusere kasting av mat.matsvinn

Det nye netttstedet matsvinn.no skal bli et godt verktøy for matbransjen til å kartlegge og redusere matsvinnet i egen virksomhet. Nettstedet vil inneholde en rekke tjenester og verktøy som matindustrien, dagligvarehandelen og forbrukerne kan bruke for å kartlegge og redusere eget matsvinn.

Matsvinnet må reduseres

– For en kostnadseffektiv matkjede er det viktig at vi får redusert det totale matsvinnet. Det er et felles ansvar. Hvis vi klarer å redusere matsvinnet i matindustrien og dagligvarebransjen, så har det positiv effekt både på miljø, ressursbruk og økonomi, sier landbruks- og matministeren.

Matsvinn også et forbrukeransvar

I Norge kaster vi 370.000 tonn mat som burde vært spist, fra matindustrien, dagligvarehandelen og hos forbrukerne. I følge Østfoldsforskning kastes det i gjennomsnitt 46,3 kilo mat per person i Norge. For en norsk gjennomsnittsfamilie kastes det årlig matvarer for om lag 10.000 kroner. Landbruks- og matministeren peker også på forbrukerens ansvar for å redusere matsvinn.

Matsvinn– Vi forbrukere kan bli flinkere på å planlegge matinnkjøpene og forbruke matvarene så det kastes mindre mat. Får vi redusert matsvinnet, kan det redusere matvareprisene og er også gunstig for miljøet, sier Listhaug.

ForMat er næringslivets satsing for å redusere matsvinn i matindustrien, dagligvarehandelen og hos forbrukerne.

Du finner brosjyren «HVORFOR ER DET VIKTIG Å REDUSERE MATSVINNET? VEILEDER FOR MATINDUSTRIBEDRIFTER» her.

 

 

Transnovaprisen ble for første gang delt ut under årets konferansen 12.mars. Prisen deles ut hvert andre år og er etablert for å hedre de beste Transnova-prosjektene.

Det er Transnovas fagråd som beslutter hvilket prosjekt som skal få prisen, etter en nominasjon av Transnova. Transnova2Prisen tildeles det prosjektet som best støtter opp om Transnovas formål, «å redusere klimagassutslippene fra transportsektoren» og som best etterlever Transnovas verdier, å være «solid, engasjert og i front».

Transnova nominerte fire kandidater til Transnovaprisen 2014, og av de fire ble «ED95 som drivstoff for lastebiler og busser». Prosjektet er et samarbeid mellom Norsk Scania AS, Borregaard Industries Ltd, Asko Norge AS og Transportøkonomisk institutt. Du kan lese mer om prosjektet på Transnova sine websider.

Avfall Norge har ønsket siste tids debatt velkommen for å få belyst situasjonen knyttet til norske forbrenningsanlegg. Der meninger brytes, oppstår ofte nye behov for avklaring. Det kan gjelde avklaring av fakta, eller å besvare nye spørsmål som er kommet opp undervegs.

I kjølvannet av diskusjonen som pågår, pekes det på ulike vurderinger knyttet til miljøregnskap og energiutnyttelse. Avfall Norge tar nå grep for å undersøke klimanærmere hvor robuste svarene fra disse analysene er. – Før vi kan diskutere mulige virkemidler, er det helt nødvendig å se nærmere på en del av de konklusjonene debatten er tuftet på, sier Nancy Strand, direktør i Avfall Norge.

Østfoldforskning bistår Avfall Norge.

Mange avfallsaktører har de siste årene bestilt analyser for å vurdere de miljømessige sidene av energiutnyttelse i Norge og Sverige. Konklusjonene er ikke entydige. Trolig er forutsetningene som legges til grunn, avgjørende for resultatet. Etter at Thema-rapporten nylig viste at det er best for miljøet å utnytte restavfallet i Norge, heller enn å transportere det til Sverige for forbrenning der, har det kommet innvendinger fra både medlemmer og andre. Det stilles spørsmål ved enkelte av forutsetningene for analysen.

Dette er bakgrunnen for at Avfall Norge har bedt Østfoldforskning om å sammenstille resultatet i flere relevante rapporter, og vurdere resultatene sett i lys av forutsetningene for denne typen analyser. Østfoldforsknings rapport skal være klar innen møtet med stortingspolitikere fra Høyre og Fremskrittspartiet 31. mars.

Artikelen er hentet fra avfallnorge.no.

Ingen land i verden er så flinke til å samle inn og gjenvinne elektriske og elektroniske produkter som Norge. Forskjellene fra fylke til fylke er likevel store.Halvfull innsamlingsbinge for el-retur, miljø, elektronisk avfall, innsamling.

Buskerud leder vei som det beste fylket i Norge til å samle inn de miljøskadelige produktene. De samler inn 4.5 ganger så mye avfall av denne typen som nabofylket Vestfold, som ligger på bunnen av statistikken. Ifølge den ferske rapporteringen til returselskapet RENAS ble nærmere 60 300 tonn elektrisk og elektronisk avfall samlet inn i 2013, noe som tilsvarer vekten av syv Eiffeltårn. Etter Finnmark er Buskerud også det fylket i Norge som opplever størst økning i innsamlet avfall fra 2012 til 2013. På ett år har Buskeruds innsamling av elektrisk og elektronisk avfall økt med totalt 80 prosent.

Av alt avfallet RENAS samlet inn i 2013 gikk 93 prosent til gjenvinning, enten til nye produkter eller energi. Om lag 60 prosent av alt EE-avfallet som samles inn er jern. Det kan støpes om flere ganger og brukes til armering i broer, betongkonstruksjoner, bygg og tunneler. Tallene for fjoråret viser en økning i innsamlet mengde lyskilder, det vil si alt av lyspærer og lysrør, samt belysningsutstyr. Begge disse gruppene har økt med ca. ti prosent. Sparepærer inneholder en liten mengde kvikksølv og skal derfor ikke i restavfallet.

Atikkelen er hentet fra Handelsbladet.no

 

avfallskonferansen trondheim logoVelkommen til avfallsbransjens viktigste møteplass! De siste årene har Avfallskonferansen samlet i omkring 850 deltakere og 70-80 utstillere til konferanse, utstilling, fagturer og sosiale happeninger. Her får du overblikk over faglige trender og nye produkter på markedet. Det er ingen tilfeldighet at over 60 prosent av deltakerne er ledere i bransjen.

I år arrangeres konferansen i Trondheim, nærmere bestemt i Trondheim Spektrum. Utstillings- og konferanselokalitetene ligger side om side og gjør arrangementet svært attraktivt for både deltakere og utstillere.

Ordinære deltakere, utstillere og foredragsholdere bes om å melde seg på konferansen via våre nettsider.

PÅMELDINGSSKJEMA FINNER DU HER

Logo MatsentralenMatsentralen ble etablert i september 2013 for å bedre tilførselen av fullverdig overskuddsmat fra dagligvarehandelen og matindustrien til frivillige organisasjoner som deler ut mat til vanskeligstilte. Et bredt samarbeid mellom dagligvarehandel, matindustri, kommunale instanser og frivillige organisasjoner gjorde etableringen mulig. Landbruks- og matdepartementet støttet også etableringen av Matsentralen.

100.000 måltider i månedenMS

Siden åpningen har Matsentralen tatt i mot nær 150 tonn mat, eller 100.000 måltider i måneden. Gjennomstrømningen av varer er god, kvaliteten er god og kundene fornøyde. Matsentralen kunder er virksomheter som deler ut mat til vanskeligstilte. Til sammen har de mer enn 10 000 navn på personer som mottar mathjelp og tallet er økende. Matsentralen formidler mat til virksomheter i hele Oslofjordregionen. – Jeg er glad for å se at så mange har fått mat gjennom Matsentralen, sier landbruks- og matminister Sylvi Listhaug. – Dette viser at Matsentralens virksomhet er viktig i samfunnet, både for å hjelpe vanskeligstilte og for å bidra til å redusere matsvinn, sier Listhaug.

Utvidelse av kjøle- og fryselagrene

Størrelsen på de enkelte varepartiene har ofte vært større en forventet. Matsentralen er derfor i gang med en kraftig utvidelse av kjøle- og fryselagrene. Med de nye kjøle- og fryserommene er de sikret god kapasitet og er i stand til å ta i mot mer mat og større partier, samtidig som de kan holde god orden og riktig rullering av lageret. Etter avtalen Matsentralen har med sine leverandører, vil vareleveransene øke fra og med januar. Denne økningen er de nå forberedt på og vil samtidig være klar til å etablere samarbeidsavtaler med nye partnere. Ved planleggingen av Matsentralens lager hadde de dimensjonert for inntil 1000 tonn matvarer pr år. Nå kan det se ut til at de når det kvantumet allerede i år.

Nye medlemmer på eiersiden

Siden oppstarten har Matsentralen fått to nye medlemmer på eiersiden, Pinsevennenes Evangeliesenter og IOGT. Eierne er fra før av Kirkens Bymisjon, Frelsesarmeen og Blå Kors. Flere av de største aktørene i dagligvarehandelen og matindustrien bidrar med matvarer, finansiering og kompetanse.

Websiden til Standardiseringsutvalget for Norsk Dagligvarebransje (stand.no) fremstår i ny drakt. Det er siste året gjennomført betydelige endringer i noen av bransjens standarder.

Det er tilkommet 2 nye standarder:

STAND011som beskriver omforente aktiviteter, prosesser og frister i implementeringsfasen av lanseringer. Standarden har tatt utgangspunkt i ”Beste praksis for lanseringer” (2009), og tilpasset denne.Som et av flere tiltak for å bedre bransjens servicegrad gjennomførte STAND et prosjekt, der det er utviklet en ny standard som beskriver omforente prosesser for effektive lanseringer i norsk dagligvarebransje. STAND har stor tro på at gjensidig etterlevelse av de nye retningslinjene vil gi økt forutsigbarhet og bedret servicegrad fra produsent til forbruker. Se for øvrig vedlagte informasjonsbrev.

STAND012 som beskriver samhandlingsprosesser mellom grossister, transportører og leverandører, slik de skal utføres etter «beste praksis». Prosessene har utgangspunkt i at transporten utføres på oppdrag fra grossistene. Utgangspunktet for prosessene er at grossist sender en varebestilling til leverandør på elektronisk format.

Nytt regelverk for næringsmiddelhygiene trådte i kraft i EU 1. januar 2006. EØS-landene er forpliktet til å benytte samme regelverk og hygienepakken ble gjeldene i Norge 01.03.2010. Formålet med regelverket er å etablere et høyt beskyttelsesnivå for forbrukerne med hensyn til næringsmiddeltrygghet og like regler for å oppnå fri handel og distribusjon av næringsmidler. Samlet vil bestemmelsene gi felles grunnlag for hygienisk produksjon, distribusjon og salg av matvarer gjennom verdikjeden. Det nye regelverket er mer tydelig på virksomhetens ansvar til å ivareta trygg mat for forbruker.

Gjennomgående prinsipper i regelverket er risikobasert styring med tydelig ansvar på virksomhetene. Det lovpålagte kravet om internkontroll i næringsmiddelvirksomheter bygger på prinsippene om fare-analyse og kritiske styringspunkter (HACCP) i virksomhetene. De ansvarlige foretakene i dagligvarebransjen har ansvar for å tilrettelegge drift i henhold til prinsippene i HACCP. Næringsmiddelvirksomhetene har ansvar for å gjennomføre drift etter disse prinsipper. Tilsyn av virksomhetene skal være risikobasert, med fokus på virksomhetenes internkontrollsystem.

Dagligvarehandelen i Norge var tidlig ute med å utvikle verktøy for imøtekomme regelverket. Arbeidet er utført i nær dialog med Mattilsynet. Fra 2009 har man etablert en felles løsning (Retningslinjer for hygiene i dagligvarehandelen) som gjelder for butikker tilknyttet de 4 store dagligvaregrupperingene. Retningslinjene dekker således minimum 98% av norsk dagligvarehandel. Revisjon av retningslinjene gjennomføres hvert tredje år, eller ved behov. DMF’s hjemmeside vil, sammen med Mattilsynets hjemmeside, alltid ha de siste oppdaterte versjoner av dokumenter tilknyttet Retningslinjene.

Det ligger et omfattende arbeide og kostnader bak dokumentasjonen. Du finner dokumentasjonen her. Eventuell bruk av materialet (utenom eierbedrifter og deres butikkjeder) må først skje etter tillatelse fra DMF, jof@dmf.no

DMF ønsker å prioritere etterlevelse at Stand- standardene i 2013, for på den måten å sikre en optimal vareflyt i bransjen.

Ved å etterleve  STAND-standardene bidrar du til å:

  • redusere kostnader i hele verdikjeden
  • skape trygg mat for forbruker
  • tilfredsstille myndighetenes krav til emballasjeoptimering og derved en miljømessig optimal distribusjon
  • få effektive lanseringsprosesser på nye produkter
  • forenkle avtaleverk og forhandlinger mellom kjede og leverandør
  • bli en attraktiv handelspartner (Easy to do business with)

Vi har i samarbeid med leverandørene (DLF) laget en brosjyre som veileder i hvordan man oppnår de beste resultatene ved bruk av standardene. Lykke til med arbeidet.