Dagligvarebransjen i Norge er gjennom Dagligvareleverandørenes forening (DLF) og Dagligvarehandelens Miljøforum (DMF) enige om standarder for merking og elektronisk informasjonsutveksling.

Hensikten er følgende

• effektiv vareflyt fra produsent og fram til forbruker
• sporbarhet gjennom verdikjeden (bl a Matloven og EU Regulation No.178/2002)

Kjernen i dette konseptet er merking av hver enkelt pall med unik SSCC-kode. Denne koden er
hovednøkkelen i den elektroniske pakkseddelen og kobles til informasjon på linjenivå om hvilke GTIN som pallen består av, antall D-pak og batch/lot-nummer og eventuelt best-før-dato.

 

Digi.no omtalte den 28.03.12 eSporingsprosjektet initiert av LMD under overskriften «Sporingsdugnad ble IT fiasko»: DMF ser det som nødvendig å komme med enkelte presiseringer knyttet til handelens deltakelse i prosjektet, samt understreke at norsk mat er trygg.

Løsningen slik den fremstår vil ikke vil bli tatt i bruk som eneste sporingsløsning i bransjen. For produsenter og handel er det viktig at en slik løsning omfatter alle aktører og hele verdikjeden. I nåværende situasjon benytter produsentledd og handel Stand 008 knyttet til sporing og tilbaketrekking og Stand 005 for edi-merking av varer, se http://www.stand.no/. Disse er relatert til GS1 systemet, som en samlet verdikjede benytter. Sporbarhetssystemet i bedriftene må være integrert med bedriftens øvrige prosesser slik at man oppnår tilstrekkelig datakvalitet og et troverdig system. GS1 baserer seg på internasjonale standarder.

Et interimsstyre sammensatt av aktører fra hele verdikjeden arbeidet gjennom 2011 med å finne kommersielle løsninger for den forelagte e-sporings løsning. Interimsstyret konkluderte på dette tidspunkt at det ikke var tilstrekkelig kommersielt grunnlag for å ta i bruk løsningen i bedriftene, og at det var behov for å synliggjøre en klarere og mer positiv kost/nytte. Det har i ettertid fremkommet at det er problemstillinger relatert til EØS regler knyttet til en slik overtagelse, og at en eventuell avklaring av regelverket kan ta mer enn et år og antagelig enda lengre tid. Et eierskifte kunne derfor uansett ikke funnet sted nå.

Vedlagt ligger brev sendt i fellesskap fra DMF og DLF til prosjektledelse og prosjekteier (LMD) i 2010. Handel og produsentledd kan ikke se at prosjektet har løst de problemstillinger og endringsforslag som presiseres i dokumentet.

En positiv effekt av E-sporingsprosjektet er at verdikjedens fokus og bevissthet knyttet til sporing har blitt forsterket langs hele verdikjeden og bedre forankret på ledernivå i mange bedrifter. Resultatet er at muligheter som ligger i allerede etablerte sporingsløsninger, har fått økt bruk og utbredelse. Det foregår pt et omfattende prosjekt i Stand der målet er å forenkle og utbre bruk av EDI løsninger mellom alle aktører, innen rammen av Stand 005, og regulert gjennom bransjeavtaler med den enkelte sektor.

Bedrifter fra blå og grønn sektor har vært inne og testet eSporingsløsningen i siste godkjenningsperiode, disse er fra flere ledd i verdikjeden. Det er derfor mulighet for at enkeltbedrifter eller definerte verdikjeder kan ha nytte av løsningen eller deler av denne. Det er derfor tidlig å utrope prosjektet til en fiasko.

Det er en generell oppfatning at maten blir tryggere ved eSporing. Så er ikke tilfelle og det har heller aldri vært hevdet fra prosjektledeledelse, LMD eller andre involverte. Selv om løsningen ikke realiseres i et så stort omfang som planlagt er mat i Norge trygt å spise. Samtlige aktører i industri og handelsbedrifter har gode systemer og rutiner knyttet til sporing, og svært god beredskap for tilbaketrekking av produkter dersom mistanke om avvik skulle oppstå. Man tilbaketrekker heller for mye enn for lite i slike situasjoner.

Coca Cola Enterprises har i dag sendt ut pressemelding hvor det informeres om at selskapet bytter fra gjenbruksflasker til gjenvinningsflasker.

Teknisk utvikling av gjenbruksflasker stoppet opp for mange år siden, internasjonalt satses det ikke på disse. Gjenvinningsflasken er satsingsområde, har hatt og vil ha en rivende teknisk utvikling. Norge har gode og målbare retursystemer gjennom selskapet Resirk AS, tilgang på re-granulert materiale er god. Resirk oppnår returandeler på 95%. Panteflaskene går tilbake til re-granulering og oppstår som nye flasker i en kontrollert prosess. Flere omfattende Norske miljøstudier viser miljøgevinster når andel re-granulat overstiger 30%. CCE’s flasker i Norge vil ha 50% re-granulat og 15% biomateriale. Det er urimelig at norske myndigheter straffer de mest miljøvennlige flaskene med grunnavgift på kr 1,06 pluss mva, og derigjennom hindrer en utvikling til beste for miljø og arbeidsplasser i distriktene.

Miljø-studien finner du her

Artikkel i  Aftenposten finner du her

«Alle» trygler om større vareutvalg i norske dagligvarebutikker. Resultatet blir trolig mer matsvinn. Nå starter et nettverk med deltakere fra hele verdikjeden for å komme til bunns i problemet.

ForMat-prosjektet har også spurt butikker og kjeder om hva de selv mener er mulige grunner til at mat blir kastet. De oppgir følgende fire hovedgrunner: at man bestiller for mye i forhold til hva som blir omsatt, at det er unødvendig stort vareutvalg i butikken, at det er behov for store kvanta eksponert av hensyn til varetrykk, og at det er for store enheter i d-pakk (for mange enheter f-pakk i forhold til hva som blir solgt).

Du kan lese artikkelen i sin helhet i Handelsbladet FK her.

Statens Vegvesen/Vegdirektoratet kom for snart et år siden opp med forslag om å redusere maksimalhøyde på nyttekjøretøyer til 400 cm. Konsekvensen av et slikt forslag ville vært økning i transportkostnader, økning i antall lastebiler på veiene og økte miljøutslipp. Et samlet næringsliv samlet seg og argumenterte imot forslaget. For dagligvarebransjen var det kritisk å oppnå en høyde som ikke var under 430 cm. Ved lavere makshøyde ville dette skapt utfordringer for samtransport for varer med ulike temperaturkrav. Samferdselsministeren har nå sendt forslaget tilbake til SV/Vegdirektoratet og bedt om en utredning om hvilken høyde som skal velges mellom 430 cm og 450 cm.

– Det er uaktuelt å innføre en høydebegrensning på 4,2 meter for vogntog på norske veger. Et forslag om høydebegrensning på 4,0 eller 4,2 meter, som Vegdirektoratet sendte på høring, har møtt motstand fra et samlet næringsliv og vil ikke bli iverksatt, sier samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa.

– Motforestillingene er økte kostnader, større miljøutslipp og flere vogntog på vegene. Etter en samlet vurdering har jeg kommet fram til at grunnlaget for å innføre en slik grense ikke er tungtveiende nok, sier samferdselsministeren.

Samferdselsdepartementet har i vurderingen også lagt vekt på at det ikke kan ventes bedre trafikksikkerhet av en slik grense.

Det er i dag ingen generell høydebegrensning for kjøretøy i Norge. Næringen tilpasser transporten etter ulike høyder i tunneler og underganger på vegnettet.

For flere opplysninger – se brev av 21. oktober 2011 fra Samferdselsdepartementet til Vegdirektoratet

Econ Poyry har på oppdrag fra Dagligvarehandelens Miljøforum AS sammenlignet miljøregnskapet for gjenbruks- og gjenvinningsflasker i plast.

Ved innføring av gjennvinningsflasker for brus og kullsyreholdig vann vil CO2 utslippene reduseres med 7000 tonn årlig (18%) målt mot et alternativ der gjenbruksflaskene benyttes videre.  Innføring av gjenvinningsflasker reduserer kjørte kilometer både for utgående- og inngående transport. I tillegg ligger noe miljøgevinst i produksjonsleddet. Forutsettes gjenvinning og preformproduksjon i Norge er reduksjonen 13000 tonn CO2 (34%).

Rapporten finner du her

Vi har bare én jordklode. Den sliter med helsa. Miljø og klima byr på store utfordringer. Du har hørt det før. Kanskje du har hørt det så mange ganger at du er lei. Kanskje du tror at det er lite du får gjort, eller at det du kan gjøre ikke monner.

I dette bilaget får du vite litt om hvordan du kan ta noen enkle grep som hjelper – og som samtidig har potensial til å gi deg bedre inntjening.

Flat sats er ikke et alternativ i Klima- og forurensningsdirektoratets (Klif) forslag til endring av avfallsforskriften om pantesatser.

– Vi er sjokkerte, sier Roar Getz i Dagligvarehandelens Miljøforum (DMF), som poengterer at det er butikkene som må svi. Her er KLIF sitt høringssvar.

– Uten flat pant må butikkene bære all risiko for om forbrukeren kommer tilbake med emballasjen, sier Jens Olav Flekke og Roar Getz i Dagligvarehandelens Miljøforum til handelsbladet. Les laste ned artikkelen her.

I mer enn seksten år har DMF arbeidet med å fremme miljøløsninger i norsk dagligvarehandel.

Emballasjeoptimering har vært en viktig del av dette arbeidet. Blant annet har DMF gjennom flere standarder, senest Optimaliseringsstandarden STAND 009, synliggjort hvordan emballasjedesignere og produksjonsbedrifter kan utforme emballasjen riktig første gang. Artikkel fra PackNews  finner du her.