Mattilsynet meldte tilbake 03.02.2021 at «Retningslinjer for hygiene i dagligvarehandelen (revisjon 2020)» har status som nasjonale retningslinjer. De reviderte retningslinjene blir også publisert på Mattilsynet sitt intranett slik at de kan brukes i planlegging og gjennomføring av tilsyn for de virksomhetene innen dagligvarehandelen, som legger retningslinjene til grunn.
Dokumentene finnes under fanen publikasjoner.
Takket være midlene vi får, deler vi i dag ut 105 millioner kroner til 123 miljøprosjekter. Dette er den største tildelingen i fondets historie, og forventes blant annet å bidra til å øke bruken av resirkulert plast i Norge med nærmere 10 000 tonn i løpet av neste år. Tildelingen vil også redusere forbruket av engangshansker i horeca-markedet med 70%, redusere mikroplastutslipp fra tekstilindustrien i Kina, finne ut hvordan mikroplast påvirker dyreliv, sette fart i viktig ryddearbeid, og mye mer. Les mer om tildelingen og prosjektene som har fått støtte her.
2020 var et annerledes og krevende år for oss alle og ikke minst for mat- og serveringsbransjen. Deler av matbransjen har opplevd stor nedgang i omsetningen, særlig serveringsaktørene og de som leverer mat og drikke til dette markedet, og vi er imponert over innsatsen til mange av bedriftene, også på matsvinnområdet, både for å fortsette målinger og iverksetting av gode tiltak og for å redde mat. Sjekk oppsummering av de viktigste matsvinnsakene i 2020 her.
Måling av fyllingsgrad relatert til lanseringsvinduene ble frem til 2018 utført av DMF. Ved overgang til ny vareinndeling ble historiske data uaktuelle, da tidslinjen og grupperingene fra 2014 ble brutt.
Arbeidet med å øke fyllingsgraden i dagligvarebransjen er viktig både ut fra et miljøperspektiv og ut fra effektivitetshensyn. I samarbeid med bransjens aktører jobber Tradesolution med å utvikle nye rapporter for måling av fyllingsgrad i dagligvarebransjen. Disse bransjerapportene er ikke ferdigstilt, men de leverandører og kjeder som har tilgang til EPD-basen kan se fyllingsgrad for de produkter de har tilgang til direkte i basen. Her kan du se målt fyllingsgrad på basisprodukt og beregnet fyllingsgrad for andre forpakninger. Logg deg inn via https://start.tradesolution.no/ og kontakt gjerne EPD-basens helpdesk på epd@tradesolution.no hvis du har spørsmål.
Fyllingsgrad – tabell over vektet snitt i 60 varegrupper – notat om bakgrunnen for listen – leverandørbrev fra innkjøp
20150923 DMF Brev til leverandører – Lufta ut av emballasjen – signert av Coop – NG – Rema
Fyllingsgrad 2016 og 1st halvår 2017
20150219 STAND Bakgrunn for liste med Fyllingsgrad 2014- 2015
Norge har beveget seg inn i en ny fase av korona-epidemien. Spredningen av viruset er alvorlig – men det er ikke grunn til å bekymre seg over mangel på dagligvarer.
I andre land ser vi eksempler på at forbrukerne har økt sitt innkjøp av enkelte basisvarer markant. De samme utfordrindringene har vi ikke i Norge. Nordmenn har den siste tiden kjøpt noe mer av enkelte basisvarer enn vanlig, men vi er ikke bekymret for varemangel.
Dagligvarekjedene har nok varer både i butikk og på lager. Vi har fortsatt god tilgang på varer fra leverandører. Det er ikke noe som tilsier varemangel i Norge. I tillegg har vi stort fokus på å opprettholde rutiner og vareflyt som vanlig. Vi har tett dialog med myndighetene, og baserer oss på fakta og råd fra folkehelseinstituttet.
Hamstring er unødvendig, og kan skape utfordringer. Om alle handler som normalt, er det nok varer til alle.
Bård Gultvedt, direktør for næringspolitikk og myndighetskontakt i NorgesGruppen: 913 35 104
Bjørn Takle Friis, kommunikasjonsdirektør Coop Norge: 901 64 138
Calle Hägg, PR- og kommunikasjonssjef i REMA 1000: 464 18 323
Ingvill Størksen, direktør for Virke dagligvare: 959 00 506
Leif Bache-Mathiesen, bransjedirektør handel, NHO handel og service: 911 08 104
Onsdag 25 mars, 8:30 til 10:00, Næringslivets Hus (NHO)
Mye mat kastes pga. utgått holdbarhetsdato i hele verdikjeden. Nedprising av varer med kort holdbarhet er et av de viktigste tiltakene til at dagligvarehandelen har redusert matsvinnet med 16 prosent siden 2015. Dagens system for nedprising er ressurskrevende, fordi dette må gjøres manuelt. Med en digital løsning som inneholder holdbarhetsdato kan dette gjøres automatisk!
Plastretur AS’ Miljøfond har støttet et prosjekt med 500.000 kroner for å undersøke om mikroplast finnes i fisk og dyr. Dessverre konkluderer prosjektet at det er tilfelle. Dette understreker hvorfor det er viktig å stoppe all plastforsøpling og videre rydde opp i det som naturen så langt har absorbert.
Forskerne understreker imidlertid at nivået av mikroplast var lavt, og ikke farlig for mennesker. I torskeleveren med høyest konsentrasjon var det 3,4 mikrogram mikroplast per gram. Grensen for hva analyseverktøyene kunne oppdage var 1 mikrogram per gram vev.
– Vi ikke trenger å være bekymret for å spise fisken. Det var veldig lave nivåer, og det var et veldig fåtall av prøvene vi påviste plast på filet.
Se artikkel på NRK.no her.
Ikke kast batterier i restavfallet. Hvorfor? Sjekk ut denne filmen og se hva du bør gjøre.
Visste du at brukte batterier aldri skal kastes i restavfallet? Batterier som feilaktig kastes i restavfallet utgjør en brannrisiko – i avfallsbeholdere, under avfallstransport og på gjenvinningsanlegg. Så hva skal du gjøre?
Avfalls- og gjenvinningsbransjen opplever i dag utfordringer med at brukte batterier feilaktig kastes i restavfallet. Dette gir stor, og unødvendig, brannrisiko i hele returstrømmen for brukte batterier – i avfallsbeholdere, på utsalgssteder der brukte batterier kan leveres inn, under avfallstransport og på gjenvinningsanleggene.
Flere hovedorganisasjoner, landsforeninger og bransjeorganisasjoner, bla. DMF, har derfor gått sammen for å spre informasjon til forbrukere og næringsliv for å bidra til at brukte batterier håndteres på en riktig måte. Last ned informasjonsskriv.
Handelens Miljøfond lyser ut 25 millioner kroner til arbeid mot plastforsøpling. Fra og med den 27. august kan alle som jobber med å redusere plastforsøpling søke om støtte til dette arbeidet. Dette er fondets andre utlysning, og målet er å gjøre en varig og vesentlig forskjell for miljøet.
Sjekk her.
Vil du søke? Klikk her.
Tallenes tale.
Resultater fra siste kartleggingsrapport viser at mengde matsvinn i store deler av matbransjen er redusert med 13 prosent fra 2015-2017 i kilo pr innbygger. For første gang er klimafotavtrykket og det økonomiske tapet redusert i takt med matsvinnet, med henholdsvis 10 og 8 prosent, og skyldes at matsvinnet er på vei ned for relativt klimaintensive og dyre produkter som kjøtt og meieri. LES MER.
Det kastes minimum 385 000 tonn spiselig mat i Norge. Se figur nedenfor for fordeling av matsvinnet.
«Bransjeavtalen om reduksjon av matsvinn», som ble signert for to år siden mellom matbransjen og myndighetene har positiv effekt. På det årlige koordineringsmøtet mellom partene i juni ble det lagt frem ferske resultater fra arbeidet. Etter tre signeringsrunder er store deler av matindustri, dagligvarehandel, hoteller og kantiner er med.
