Måling av fyllingsgrad relatert til lanseringsvinduene ble frem til 2018 utført av DMF. Ved overgang til ny vareinndeling ble historiske data uaktuelle, da tidslinjen og grupperingene fra 2014 ble brutt.

Arbeidet med å øke fyllingsgraden i dagligvarebransjen er viktig både ut fra et miljøperspektiv og ut fra effektivitetshensyn. I samarbeid med bransjens aktører jobber Tradesolution med å utvikle nye rapporter for måling av fyllingsgrad i dagligvarebransjen. Disse bransjerapportene er ikke ferdigstilt, men de leverandører og kjeder som har tilgang til EPD-basen kan se fyllingsgrad for de produkter de har tilgang til direkte i basen. Her kan du se målt fyllingsgrad på basisprodukt og beregnet fyllingsgrad for andre forpakninger. Logg deg inn via https://start.tradesolution.no/    og kontakt gjerne EPD-basens helpdesk på epd@tradesolution.no hvis du har spørsmål.

Fyllingsgrad – tabell over vektet snitt i 60 varegrupper – notat om bakgrunnen for listen – leverandørbrev fra innkjøp

20150923 DMF Brev til leverandører – Lufta ut av emballasjen – signert av Coop – NG – Rema
Fyllingsgrad 2016 og 1st halvår 2017
20150219 STAND Bakgrunn for liste med Fyllingsgrad 2014- 2015


Felles pressemelding fra Coop, NorgesGruppen, REMA 1000, Virke dagligvare og NHO service og handel

Norge har beveget seg inn i en ny fase av korona-epidemien. Spredningen av viruset er alvorlig – men det er ikke grunn til å bekymre seg over mangel på dagligvarer.

I andre land ser vi eksempler på at forbrukerne har økt sitt innkjøp av enkelte basisvarer markant. De samme utfordrindringene har vi ikke i Norge. Nordmenn har den siste tiden kjøpt noe mer av enkelte basisvarer enn vanlig, men vi er ikke bekymret for varemangel.

Dagligvarekjedene har nok varer både i butikk og på lager. Vi har fortsatt god tilgang på varer fra leverandører. Det er ikke noe som tilsier varemangel i Norge. I tillegg har vi stort fokus på å opprettholde rutiner og vareflyt som vanlig. Vi har tett dialog med myndighetene, og baserer oss på fakta og råd fra folkehelseinstituttet.  

Hamstring er unødvendig, og kan skape utfordringer. Om alle handler som normalt, er det nok varer til alle. 

Kontakter

Bård Gultvedt, direktør for næringspolitikk og myndighetskontakt i NorgesGruppen: 913 35 104 
Bjørn Takle Friis, kommunikasjonsdirektør Coop Norge: 901 64 138 
Calle Hägg, PR- og kommunikasjonssjef i REMA 1000: 464 18 323 
Ingvill Størksen, direktør for Virke dagligvare: 959 00 506 
Leif Bache-Mathiesen, bransjedirektør handel, NHO handel og service: 911 08 104

Onsdag 25 mars, 8:30 til 10:00, Næringslivets Hus (NHO)

Matvett og GS1 Norway inviterer til frokostmøte for å gi en oppdatering på merking av matvarer med GS1 Databar, GS1 QR-kode og GS1 Datamatrix.

Mye mat kastes pga. utgått holdbarhetsdato i hele verdikjeden. Nedprising av varer med kort holdbarhet er et av de viktigste tiltakene til at dagligvarehandelen har redusert matsvinnet med 16 prosent siden 2015. Dagens system for nedprising er ressurskrevende, fordi dette må gjøres manuelt. Med en digital løsning som inneholder holdbarhetsdato kan dette gjøres automatisk!

Program her.

Klikk her for å melde deg på.

Plastretur AS’ Miljøfond har støttet et prosjekt med 500.000 kroner for å undersøke om mikroplast finnes i fisk og dyr. Dessverre konkluderer prosjektet at det er tilfelle. Dette understreker hvorfor det er viktig å stoppe all plastforsøpling og videre rydde opp i det som naturen så langt har absorbert.

Forskerne understreker imidlertid at nivået av mikroplast var lavt, og ikke farlig for mennesker. I torskeleveren med høyest konsentrasjon var det 3,4 mikrogram mikroplast per gram. Grensen for hva analyseverktøyene kunne oppdage var 1 mikrogram per gram vev.

– Vi ikke trenger å være bekymret for å spise fisken. Det var veldig lave nivåer, og det var et veldig fåtall av prøvene vi påviste plast på filet.

Se artikkel på NRK.no her.

Ikke kast batterier i restavfallet. Hvorfor? Sjekk ut denne filmen og se hva du bør gjøre.

Visste du at brukte batterier aldri skal kastes i restavfallet? Batterier som feilaktig kastes i restavfallet utgjør en brannrisiko – i avfallsbeholdere, under avfallstransport og på gjenvinningsanlegg. Så hva skal du gjøre?

Avfalls- og gjenvinningsbransjen opplever i dag utfordringer med at brukte batterier feilaktig kastes i restavfallet. Dette gir stor, og unødvendig, brannrisiko i hele returstrømmen for brukte batterier – i avfallsbeholdere, på utsalgssteder der brukte batterier kan leveres inn, under avfallstransport og på gjenvinningsanleggene.

Flere hovedorganisasjoner, landsforeninger og bransjeorganisasjoner, bla. DMF, har derfor gått sammen for å spre informasjon til forbrukere og næringsliv for å bidra til at brukte batterier håndteres på en riktig måte. Last ned informasjonsskriv.

25 millioner kroner til arbeid mot plastforsøpling

Handelens Miljøfond lyser ut 25 millioner kroner til arbeid mot plastforsøpling. Fra og med den 27. august kan alle som jobber med å redusere plastforsøpling søke om støtte til dette arbeidet. Dette er fondets andre utlysning, og målet er å gjøre en varig og vesentlig forskjell for miljøet.

Sjekk her.

Vil du søke? Klikk her.

Tallenes tale.

Resultater fra siste kartleggingsrapport viser at mengde matsvinn i store deler av matbransjen er redusert med 13 prosent fra 2015-2017 i kilo pr innbygger. For første gang er klimafotavtrykket og det økonomiske tapet redusert i takt med matsvinnet, med henholdsvis 10 og 8 prosent, og skyldes at matsvinnet er på vei ned for relativt klimaintensive og dyre produkter som kjøtt og meieri. LES MER.

Det kastes minimum 385 000 tonn spiselig mat i Norge. Se figur nedenfor for fordeling av matsvinnet.

«Bransjeavtalen om reduksjon av matsvinn», som ble signert for to år siden mellom matbransjen og myndighetene har positiv effekt. På det årlige koordineringsmøtet mellom partene i juni ble det lagt frem ferske resultater fra arbeidet. Etter tre signeringsrunder er store deler av matindustri, dagligvarehandel, hoteller og kantiner er med.

Enorm interesse for første søknadsrunde

Over 30 millioner kroner fordeles på 73 søkere i første søknadsrunde.
– Engasjementet for å løse plastproblemet sprengte rammene til fondet, sier en fornøyd Rasmus Hansson.

5. februar offentliggjorde Handelens Miljøfond prosjektene som har fått tilsagn i første søknadsrunde. Av 189 søkere har 73 fått støtte.

– Plastforsøpling er et kjempeproblem, og svært krevende å løse. Det er en gledelig overraskelse at så mange vil gjøre en innsats og har idéer til løsninger, sier Rasmus Hansson, daglig leder i Handelens Miljøfond.

Mangfold av søkere
Blant de som har fått støtte i første runde er bedrifter, gründere, frivillige organisasjoner, forskningssentre, bransjeorganisasjoner, stiftelser og utdanningsinstitusjoner.

– Den frivillige innsatsen for å rydde plast er inspirerende. Sånt er det gøy å støtte. Men det er viktig at bedrifter ser kommersielle muligheter i å løse plastproblemet. Det er avgjørende for å få resultater, sier Hansson.

Barna raskt ute med ny teknologi
For å markere første tildelingsrunde, overrakte Rasmus Hansson selv støtten til Miljøagentene, som er blant de 73 søkerne som får støtte. Barnas miljøorganisasjon skal mobilisere små og store over hele landet til ryddeaksjon, og bruke droner for å vise hvordan teknologi kan bidra til å løse miljøproblemene.

– Dronene skal brukes til å kartlegge områder med mye søppel, slik at andre kan finne stedene og rydde der, forklarer miljøagentene Penelope Lea (14 år) og Ulrik Hellum (10 år).

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen var til stede da Miljøagentene mottok pengene, og er imponert over barnas initiativ.

– Jeg vil takke Miljøagentene og alle de andre søkerne til Handelens Miljøfond for viljen til å gjøre noe med plastforsøpling rundt i landet. Det er positivt at mange bidrar, både offentlig og privat, i kampen for en renere natur og et bedre klima, sa Elvestuen.

Utvidet ramme
Fondet fikk så mange gode søknader i første runde at det ble delt ut 30 millioner i stedet for 20 som planlagt.

– I tillegg sitter vi med en liste på mange prosjekter som kan følges opp. Handelens Miljøfond regner med å dele ut 100 millioner i løpet av 2019, sier Hansson.

Les hvilke som har fått tilsagn her.


Schenkers Logistikkpris 2018 deles ut til smarte transportkjøpere med engasjement for bærekraft, miljø og frivillighet.

Prisen går i 2018 til Norsk Lastbærer Pool (NLP). Norsk Lastebærer Pool AS, som eies av DLF og DMF i felleskap, får pris for overgang til miljøvennlige gjenvinnbare plastpaller med lang levetid.

– Vinneren har gjennomført en betydelig effektivisering av distribusjon og returlogistikk, ved bruk av plastpaller, og gjennom det redusert utslipp, sa Schenkers administrerende direktør, Knut Eriksmoen under prisutdelingen.

– Vi er svært takknemlig for prisen, og den inspirerer til videre arbeid, sa NLP-direktør Ragnar Strand da han mottok prisen, under åpningen av Transport & Logistikk på Gardermoen.