«Alle» trygler om større vareutvalg i norske dagligvarebutikker. Resultatet blir trolig mer matsvinn. Nå starter et nettverk med deltakere fra hele verdikjeden for å komme til bunns i problemet.

ForMat-prosjektet har også spurt butikker og kjeder om hva de selv mener er mulige grunner til at mat blir kastet. De oppgir følgende fire hovedgrunner: at man bestiller for mye i forhold til hva som blir omsatt, at det er unødvendig stort vareutvalg i butikken, at det er behov for store kvanta eksponert av hensyn til varetrykk, og at det er for store enheter i d-pakk (for mange enheter f-pakk i forhold til hva som blir solgt).

Du kan lese artikkelen i sin helhet i Handelsbladet FK her.

Statens Vegvesen/Vegdirektoratet kom for snart et år siden opp med forslag om å redusere maksimalhøyde på nyttekjøretøyer til 400 cm. Konsekvensen av et slikt forslag ville vært økning i transportkostnader, økning i antall lastebiler på veiene og økte miljøutslipp. Et samlet næringsliv samlet seg og argumenterte imot forslaget. For dagligvarebransjen var det kritisk å oppnå en høyde som ikke var under 430 cm. Ved lavere makshøyde ville dette skapt utfordringer for samtransport for varer med ulike temperaturkrav. Samferdselsministeren har nå sendt forslaget tilbake til SV/Vegdirektoratet og bedt om en utredning om hvilken høyde som skal velges mellom 430 cm og 450 cm.

– Det er uaktuelt å innføre en høydebegrensning på 4,2 meter for vogntog på norske veger. Et forslag om høydebegrensning på 4,0 eller 4,2 meter, som Vegdirektoratet sendte på høring, har møtt motstand fra et samlet næringsliv og vil ikke bli iverksatt, sier samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa.

– Motforestillingene er økte kostnader, større miljøutslipp og flere vogntog på vegene. Etter en samlet vurdering har jeg kommet fram til at grunnlaget for å innføre en slik grense ikke er tungtveiende nok, sier samferdselsministeren.

Samferdselsdepartementet har i vurderingen også lagt vekt på at det ikke kan ventes bedre trafikksikkerhet av en slik grense.

Det er i dag ingen generell høydebegrensning for kjøretøy i Norge. Næringen tilpasser transporten etter ulike høyder i tunneler og underganger på vegnettet.

For flere opplysninger – se brev av 21. oktober 2011 fra Samferdselsdepartementet til Vegdirektoratet

Econ Poyry har på oppdrag fra Dagligvarehandelens Miljøforum AS sammenlignet miljøregnskapet for gjenbruks- og gjenvinningsflasker i plast.

Ved innføring av gjennvinningsflasker for brus og kullsyreholdig vann vil CO2 utslippene reduseres med 7000 tonn årlig (18%) målt mot et alternativ der gjenbruksflaskene benyttes videre.  Innføring av gjenvinningsflasker reduserer kjørte kilometer både for utgående- og inngående transport. I tillegg ligger noe miljøgevinst i produksjonsleddet. Forutsettes gjenvinning og preformproduksjon i Norge er reduksjonen 13000 tonn CO2 (34%).

Rapporten finner du her

Vi har bare én jordklode. Den sliter med helsa. Miljø og klima byr på store utfordringer. Du har hørt det før. Kanskje du har hørt det så mange ganger at du er lei. Kanskje du tror at det er lite du får gjort, eller at det du kan gjøre ikke monner.

I dette bilaget får du vite litt om hvordan du kan ta noen enkle grep som hjelper – og som samtidig har potensial til å gi deg bedre inntjening.

Flat sats er ikke et alternativ i Klima- og forurensningsdirektoratets (Klif) forslag til endring av avfallsforskriften om pantesatser.

– Vi er sjokkerte, sier Roar Getz i Dagligvarehandelens Miljøforum (DMF), som poengterer at det er butikkene som må svi. Her er KLIF sitt høringssvar.

– Uten flat pant må butikkene bære all risiko for om forbrukeren kommer tilbake med emballasjen, sier Jens Olav Flekke og Roar Getz i Dagligvarehandelens Miljøforum til handelsbladet. Les laste ned artikkelen her.

I mer enn seksten år har DMF arbeidet med å fremme miljøløsninger i norsk dagligvarehandel.

Emballasjeoptimering har vært en viktig del av dette arbeidet. Blant annet har DMF gjennom flere standarder, senest Optimaliseringsstandarden STAND 009, synliggjort hvordan emballasjedesignere og produksjonsbedrifter kan utforme emballasjen riktig første gang. Artikkel fra PackNews  finner du her.

eSporing er et ambisøst prosjekt der LMD har vært initiativtaker til å bringe aktørene i verdikjeden nærmere hverandre gjennom å etablere en elektonisk løsning på sporing.

Målsetting fra 2006/2007 for eSporingsprosjektet dokumentert i notat På sporet … Prinsipper for E-sporing og utveksling av informasjon i matkjeden, datert 25.01.07 , der målsetningen var: ”At Norge i løpet av 2010 skal være ledende på området sporbarhet av mat, og at det skal etableres en elektronisk infrastruktur for å realisere målet, herunder”:

  • Skape løsninger som både forbruker, næingsutøvere og myndigheter er tjent med
  • Oppnå synergier gjennom forpliktende samarbeide mellom de ulike aktørene
  • Fordele kostnader ut fra en ansvars-/nyttevurdering
  • Legge til rette for moderne elektronisk informasjonsutveksling langs hele matkjeden
  • Lage konkrete pilotprosjekter og sette delmål og milepæler der en viser nytten av tilgjengelig informasjon for forbrukere, næringsaktørene og myndigheter
  • Sørge for at de løsningene som etableres har internasjonal forankring

Etter at diverse pilotprosjekter (hovedsakelig innen primærleddet) er gjennomført og Ergo Group har fremvist en foreløpig dataløsning, er tiden kommet til å avgjøre om prosjektet skal løftes videre eller ikke. DMF og DLF har samarbeidet i vurderingen av dette og bransjen er samlet om at det ønskes en videreutvikling under gitte forutsetninger. Disse er nedfelt i vedlagte brev oversendt eSporingsledelse og LMD. Dette innspillet ble 26.5.10 i Styringsgruppen for eSporing akseptert som grunnleggende for videre arbeid med løsning og eiermodell.

Klimakur 2020 fra Klima- og forurensningsdirektoratet (KLIF) er en tiltaksmeny for å oppnå Norges mål for å redusere klimagassutslipp, og den har vært mye i fokus i den siste tiden.

Før helgen (21.05.2010) sendte DMF, sammen med HSH og NCF, sin høringsuttalelse på Klimakur 2020 til Miljøverndepartementet. Du finner det komplette innspillet her.

 

Handelen har sammen med NHO Mat og Drikke, NCF og DLF etablert et prosjekt der hovedfokus er reduksjon og forebygging av mat som kastes.

Prosjektet har fått navnet FOR MAT, en forkortelse for forebygging av at mat blir til matavfall. Parallelt er det igangsatt et prosjekt gjennom LOOP basert på midler fra MD. Disse prosjektene samkjøres.