Etter 15 år som Norsk Resirk, bytter panteselskapet nå ut både navn og logo. Målet er likevel det samme som før – å få oss til å pante absolutt alle flasker og bokser. Det har en verdi.

Navnet Infinitum og den nye logoen er inspirert av det uendelige antall ganger flasker og bokser kan gjenvinnes i pantesystemet, uten å miste sine egenskaper. Direktør for informasjon og marked i Infinitum, Randi Haavik Varberg, håper deres nye profil vil inspirere og motivere enda flere til å pante mer.

– Å pante har en verdi, ikke bare i kroner og øre, men også for samfunnet og miljøet. Vi vil fortelle at det derfor er miljøvennlig å pante og at det er viktig å pante hver eneste boks og flaske, forteller Varberg.

Alle brukte batterier, uansett type, skal leveres i butikk eller til miljøstasjoner. Men i en kontrollaksjon fant Miljødirektoratet at mange batterier mangler merket som viser at de ikke skal kastes i restavfallet.

Merket med en avfallsbeholder med kryss over skal stå på alle typer batterier. Regelen om at ingen batterier skal kastes i restavfallet ble innført i EU- og EØS-landene i 2012. Ordningen gjør at verdifulle materialer gjenvinnes, og at miljøgifter ikke kommer ut i kretsløpet og matfatet til dyr og mennesker.

Les mer på Miljødirktoratet sin side her.

Torsdag 23. oktober arrangerer Den norske emballasjeforening, et frokostseminar rettet direkte mot næringsmiddelprodusenter. Temaene er skreddersydd for denne gruppen: Bioplast, etiketter og samsvarserklæringer.

Prognoser for bioplastmarkedet viser mer enn firedobling av produksjonskapasiteten til over 6 millioner tonn i 2017. Hvor mye er egentlig det? Marius Gjerset i Zero vil gir deg flere detaljer. Er etikettmarkedet i endring? Hvilke muligheter finnes i dag? Resulterer nye merkeforskrifter i nye løsninger? Lars «Lasse Label» Larsson fra Skanem kan gi deg svarene.

Matkontaktforskriften § 4a setter krav til at matkontaktmaterialer skal være ledsaget av en samsvarserklæring som attesterer at de er i overensstemmelse med kravene i forskriften. Annett Malmo forteller om Lexits system for etikettbehandling og deklarasjonshåndtering, mens Ågot Li i Mattilsynet forteller hva du må vite om samsvarserklæringer.

Du finner påmelding og program her.

Emballasjemengden per million kroner omsatte varer har gått ned siden 2005. Og til tross for at det brukes mer emballasje på markedsledende produkter de siste årene, har ikke CO2-utslippene økt.

– Dette er de viktigste funnene i årets NOK-rapport, fastslår Hanne Møller i Østfoldforskning.
Ingen økning i klimautslippene. Den høyeste emballasjemengden per million kroner omsatte varer hadde vi i 2005. Siden dette har emballasjeforbruket sunket med 8 prosent, viser tall fra Østfoldforskning. CO2-utslippene har i samme periode gått ned med 9 prosent. Emballasjemengden for markedsledende produkter økte riktignok med 3 prosent i perioden 2011-2013.

-Men siden økningen hovedsakelig skyldes økt mengde bølgepapp, som er et material med lav klima- og miljøpåvirkning, er klimaregnskapet på samme nivå som for 2012, sier Hanne Møller.

Økningen i bruken av bølgepapp skyldes økt behov for å beskytte skjøre produkter som grønnsaker under transport og har altså ingenting med overemballering å gjøre.

Gode eksempler fra 2013: Mondelez har oppnådd store reduksjoner i emballasjemengden ved blant annet å skifte fra papir/aluminium til flowpack på sjokoladeplater og tynnere film på twistposene. Unil/Asko har redusert antall paller med 1793 ved forskjellige tiltak i sin distribusjon av varer. Stabburet har redusert emballasjemengden med 16 tonn og antall pallplasser med 1639 gjennom palloptimering ved sine fabrikker. Rema 1000, Nitedal Torvindustri, Metsä, Mills, Hallmaker, Grilstad, Peterson Packaging og Glomma Papp bidrar også med imponerende resultater.

Les rapporten her

Artikkelen er hentet fra NOK sin side skrevet av Per Øyvind Nordberg

STAND har vedtatt at det henvises til Norsk Standard NS9405:2014 ”Fisk og fiskevarer. Krav til merking av distribusjonsenheter og paller ved omsetning av fisk og fiskevarer” for varer som faller inn under denne kategorien. Komplett Stand 005 lastes ned her. Tillegg for Fisk og fiskevarer i Stand 005: Denne kan bestilles hos Standard Norge. Den er utgitt på norsk, engelsk og fransk. Norsk versjon kan lastes ned her, Engelsk versjon her og Fransk versjon her.

Slik blir de nye merkereglene for mat. Mattilsynet har laget en nedlastbar PDF som forklarer de nye reglene for merking av mat som trer i kraft 13. desember 2014 og kravene til næringsdeklarasjon fra 13. desember 2016.

De nye merkereglene skal først og fremst gjøre det enklere for forbrukere å lese og forstå hva maten inneholder. Mens de generelle merkekravene blir videreført, blir det også noen vesentlige endringer.

De nye merkereglene trer i kraft 13. desember 2014.
Her er noen av endringene:

• Det stilles krav til minimum skriftstørrelse
• Allergifremkallende ingredienser skal fremheves
• Matvarer som ikke er ferdigpakket skal også gi informasjon om ingredienser som kan fremkalle allergi eller intoleranse.
• Det må angis på betegnelsen dersom kjøtt- og fiskeprodukter er tilsatt proteiner av en annen animalsk opprinnelse.
• Det samme gjelder produkter som er tilsatt mer enn 5 prosent vann.
• Også kjøtt- og fiskeprodukter som gir inntrykk av at det er laget av ett stykke, men som er sammensatt av flere, må merkes med «sammensatt av stykker av kjøtt» eller «sammensatt av stykker av fisk».
• Fryste varer må merkes med innfrysningsdato eller dato for første innfrysningsdato dersom produktet har vært fryst mer enn en gang.

Næringsdeklarasjon
Fra 13. desember 2016 er det også krav om næringsdeklarasjon for de fleste matvarer. Innhold av energi, fett, mettede fettsyrer, karbohydrater, sukkerarter, proteiner og salt blir obligatorisk.

Alt natrium skal angis som salt og beregnes av det totale natriuminnholdet i matvaren. Næringsdeklarasjonen kan frivillig utvides med flere stoffer som enumettede fettsyrer, flerumettede fettsyrer, polyoler, stivelse og/eller kostfiber, vitaminer og mineraler.

Her finnes full oversikt på de nye reglene.

Ett år etter at forslaget om lov om god handelsskikk ble overlevert til regjeringen har ingenting skjedd. Ap og Sp sier det er på tide at loven blir tatt ut av skuffen og fremmet for Stortinget.

Arbeiderpartiet har lansert sin landbrukspolitiske plattform «Grønn vekst». På en pressekonferanse foreslår AP at ett  tiltak  er at lov om god handelsskikk (ny Dagligvarelov) skal legges fram for Stortinget.

I platformen står det bla.: «Kjedemaktutvalget har konkludert med at det er kritisk lav konkurranse i det norske dagligvaremarkedet, noe som rammer både forbrukere og produsenter. For å sikre en velfungerende verdikjede for mat bør det etableres en lov om god handelsskikk i dagligvarebransjen med tilsynskapasitet, som foreslått av matkjedeutvalget. Distribusjonselementet må også bli en del av lov om god handelsskikk.»

Landbruks- og matminister Sylvi Listhaug oppfordrer flere i matbransjen til å stille opp for Matsentralen med tilstrekkelig med overskuddsmat og finansiering.

Matsentralen er en felles sentral som distribuerer fullverdig overskuddsmat fra dagligvarebutikker, grossister og produsenter til ideelle organisasjoner som deler den ut til vanskeligstilte som har behov for den. Matsentralen åpnet i september i fjor med støtte fra Landbruks- og matdepartementet og flere av de sentrale aktørene i matbransjen, inkludert matbransjens anti-matsvinn-prosjekt ForMat.

Landbruks- og matministeren har nylig besøkt Matsentralen. – Matsentralen gjør en veldig viktig jobb. Det er mye bedre at overskuddsmaten når frem til de som sliter og virkelig trenger den, enn at den blir kastet. Det er også flott å se at flere av de sentrale aktørene i matbransjen bidrar med mat og finansiering til Matsentralen, sier Sylvi Listhaug.

Landbruks- og matdepartementet vil videreføre sin støtte til Matsentralen. – Jeg oppfordrer flere i matbransjen til å stille opp for Matsentralen med tilstrekkelig med mat og finansiering, og til å møte på Matsentralens giverkonferanse til høsten, sier landbruks- og matminister Listhaug.

Så godt som alle organisasjoner i Oslo og Oslofjord-området som deler ut mat til vanskeligstilte, mottar i dag mat fra Matsentralen. Matsentralen i Norge er etablert «etter læreboka», med trepartssamarbeid mellom frivillige organisasjoner, matindustrien og myndighetene, og med de frivillige organisasjonene i førersetet. Matsentralen fungerer som et logistikksenter nasjonalt der det mottas større kvanta mat fra sentrale organisasjoner (grossistsentre, større produsenter), som kan fordeles ut både lokalt i Oslo og i hele Oslofjordområdet. Matsentralen og lokal redistribusjon er en svært rimelig måte å sikre tilgang til mat for vanskeligstilte, og har fått en større utbredelse i mange land.

Landbruks- og matminister Sylvi Listhaug lanserte onsdag 26. februar ForMat sitt nye nettsted som skal hjelpe matindustrien, dagligvarehandelen og forbrukerne å redusere kasting av mat.

Det nye netttstedet matsvinn.no skal bli et godt verktøy for matbransjen til å kartlegge og redusere matsvinnet i egen virksomhet. Nettstedet vil inneholde en rekke tjenester og verktøy som matindustrien, dagligvarehandelen og forbrukerne kan bruke for å kartlegge og redusere eget matsvinn.

Matsvinnet må reduseres

– For en kostnadseffektiv matkjede er det viktig at vi får redusert det totale matsvinnet. Det er et felles ansvar. Hvis vi klarer å redusere matsvinnet i matindustrien og dagligvarebransjen, så har det positiv effekt både på miljø, ressursbruk og økonomi, sier landbruks- og matministeren.

Matsvinn også et forbrukeransvar

I Norge kaster vi 370.000 tonn mat som burde vært spist, fra matindustrien, dagligvarehandelen og hos forbrukerne. I følge Østfoldsforskning kastes det i gjennomsnitt 46,3 kilo mat per person i Norge. For en norsk gjennomsnittsfamilie kastes det årlig matvarer for om lag 10.000 kroner. Landbruks- og matministeren peker også på forbrukerens ansvar for å redusere matsvinn.

– Vi forbrukere kan bli flinkere på å planlegge matinnkjøpene og forbruke matvarene så det kastes mindre mat. Får vi redusert matsvinnet, kan det redusere matvareprisene og er også gunstig for miljøet, sier Listhaug.

ForMat er næringslivets satsing for å redusere matsvinn i matindustrien, dagligvarehandelen og hos forbrukerne.

Du finner brosjyren «HVORFOR ER DET VIKTIG Å REDUSERE MATSVINNET? VEILEDER FOR MATINDUSTRIBEDRIFTER» her.

Transnovaprisen ble for første gang delt ut under årets konferansen 12.mars. Prisen deles ut hvert andre år og er etablert for å hedre de beste Transnova-prosjektene.

Det er Transnovas fagråd som beslutter hvilket prosjekt som skal få prisen, etter en nominasjon av Transnova. Prisen tildeles det prosjektet som best støtter opp om Transnovas formål, «å redusere klimagassutslippene fra transportsektoren» og som best etterlever Transnovas verdier, å være «solid, engasjert og i front».

Transnova nominerte fire kandidater til Transnovaprisen 2014, og av de fire ble «ED95 som drivstoff for lastebiler og busser». Prosjektet er et samarbeid mellom Norsk Scania AS, Borregaard Industries Ltd, Asko Norge AS og Transportøkonomisk institutt. Du kan lese mer om prosjektet på Transnova sine websider.